Graddager-kalkulator (energigradtall)

Graddager, eller energigradtall, forteller hvor kaldt det har vært i forhold til hva du trenger for å holde varmen inne. Kalkulatoren har to verktøy: du kan flytte et oppvarmingsforbruk fra ett sted til et annet, og du kan temperaturkorrigere et årsforbruk for å se hva det ville vært i et normalt år. Begge bygger på normaltallene fra Meteorologisk institutt for 1991–2020.

Slik regnes energigradtall ut

For hvert døgn trekker du døgnmiddeltemperaturen fra 17 °C. Er det over 17 °C, teller døgnet som 0. Summen for en måned eller et år er energigradtallet. Et døgn med 5 °C gir 12 gradtall, og et døgn med −10 °C gir 27. Tallet har ingen enhet. Jo høyere tall, jo større oppvarmingsbehov.

Sammenlign steder

Et hus som bruker 10 000 kWh til oppvarming i Oslo (3 937 gradtall) ville med samme isolasjon og bruksmønster trengt ca. 8 811 kWh i Bergen (3 469) og ca. 12 535 kWh i Tromsø (4 935). Tabellen under viser alle stedene i kalkulatoren, med relativt oppvarmingsbehov sammenlignet med Oslo og hva 10 000 kWh i Oslo tilsvarer.

Temperaturkorrigering: kaldt eller mildt år?

Sammenligner du forbruket ditt fra ett år til et annet, sier det lite om du ikke tar hensyn til været. Et kaldt år gir høyere forbruk selv om du ikke har endret noe. Ved temperaturkorrigering skalerer du oppvarmingsdelen med normalt gradtall delt på faktisk gradtall. Eksempel: en bolig i Oslo brukte 18 000 kWh i et år med 3 600 gradtall (normalen er 3 937), og 60 % av forbruket gikk til oppvarming. Oppvarmingen på 10 800 kWh blir 11 811 kWh i et normalår, og totalen blir 19 011 kWh, altså 5,6 % høyere enn det du faktisk målte. Det var med andre ord et mildt år. Tallet 3 600 er bare et eksempel.

Begrensninger

Metoden forutsetter at oppvarmingsbehovet følger gradtallet lineært. I virkeligheten spiller sol, vind, ventilasjon, hvor mange som er hjemme og ulik innetemperatur inn. Tallene gjelder tettsteder, og stedet ditt kan ligge høyere eller lavere enn tettstedsnormalen. Normalene fra 1991–2020 gjelder til nye normaler for 2001–2030 tas i bruk fra 2031. Bruk resultatet som en pekepinn, ikke som et energiattest.

Vil du vite hva et tiltak faktisk sparer der du bor, bruk etterisolering-kalkulatoren, som bruker de samme gradtallene. Hva en varmepumpe gir, finner du i varmepumpe-kalkulatoren, og hva apparatene dine bruker, i strømforbruk-kalkulatoren. Tips til å senke forbruket finner du i strømsparing-kalkulatoren.