🧮Kalkulatorbanken

Varelager-kalkulator: omløpshastighet og lagerdager

Regn ut varelagerets omløpshastighet, lagerdager og hva kapitalbindingen i lageret koster – og hvor mye som frigjøres med raskere omløp.

Sist oppdatert

Kostpris for solgte varer (resultatregnskapet), ikke salgsinntekt.

kr

Eksempel: rente på driftskreditt eller eget avkastningskrav.

%

Fra fjorårets balanse.

kr

Fra årets balanse.

kr

Valgfritt. 0 = ikke vis.

ganger

Omløpshastighet

6 ganger

Lagerdager

61 dager

Gjennomsnittlig lager

600 000 kr

Kapital bundet i varer

Kapitalkostnad per år

48 000 kr

8 % av snittlageret

Frigjort kapital ved målet

150 000 kr

Lager 450 000 kr, 46 dager

Spart kapitalkostnad per år

12 000 kr

Omløpshastighet = varekostnad / gjennomsnittlig lager. Lagerdager = 365 / omløpshastighet. Kapitalkostnaden tar bare med renten på pengene som er bundet, ikke lagerleie, svinn eller forsikring.

Veiledende beregning: Resultatene er estimater og utgjør ikke økonomisk eller juridisk rådgivning. Sjekk alltid med Skatteetaten, NAV eller en rådgiver for din konkrete situasjon.

Slik fungerer det

Kalkulatoren regner ut hvor mange ganger varelageret omsettes i løpet av et år, hvor mange dager varene i snitt ligger på lager, og hva det koster å ha penger bundet i varer. Du finner tallene i årsregnskapet: varekostnaden står i resultatregnskapet, og varelageret står under omløpsmidler i balansen (regnskapsloven § 6-2, «Varer»). Bruk lageret fra fjorårets og årets balanse for å få et gjennomsnitt.

Eksempel

En nettbutikk har 3 600 000 kr i varekostnad. Varelageret var 500 000 kr 1. januar og 700 000 kr 31. desember. Gjennomsnittlig lager er 600 000 kr, omløpshastigheten 6 og lagertiden 61 dager. Med 8 % rente koster kapitalbindingen 48 000 kr i året. Klarer butikken å øke omløpshastigheten til 8 uten å selge mindre, trengs bare 450 000 kr i snittlager. Da frigjøres 150 000 kr, og renteutgiften går ned med 12 000 kr i året.

Omløpshastighet, lagerdager og kapitalbinding

Tabellen viser hvor stort snittlageret blir ved ulike omløpshastigheter når varekostnaden er 3 600 000 kr i året, og hva det koster med 8 % kapitalkostnad.

OmløpshastighetLagerdagerSnittlagerKapitalkostnad/år
2 ganger1831 800 000 kr144 000 kr
3 ganger1221 200 000 kr96 000 kr
4 ganger91900 000 kr72 000 kr
6 ganger61600 000 kr48 000 kr
8 ganger46450 000 kr36 000 kr
12 ganger30300 000 kr24 000 kr
24 ganger15150 000 kr12 000 kr

Hva tallene forteller

Høy omløpshastighet betyr at varene selges raskt og at lite kapital står stille. Lav omløpshastighet kan bety at bedriften kjøper inn for mye, har ukurante varer som burde vært skrevet ned, eller bevisst holder et bredt sortiment. Et varelager er også en risiko: omløpsmidler skal etter regnskapsloven § 5-2 vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, så varer som ikke lenger kan selges til full pris, må skrives ned og gir en kostnad i regnskapet.

Lagerdagene er én av tre deler av kontantsyklusen. Sammen med kredittiden du gir kundene og kredittiden du får fra leverandørene, avgjør de hvor lenge pengene er bundet i driften. Det kan du regne på med arbeidskapital-kalkulatoren. Vil du finne riktig bestillingsmengde, bruk innkjøpsmengde-kalkulatoren (EOQ), og for likviditetsgradene med og uten varelager, se nøkkeltall-kalkulatoren.

Husk at et gjennomsnitt av to balansedager kan villede i sesongbransjer. Selger du mest til jul, er lageret lavt 31. desember, men høyt i oktober. Har du tall per måned eller kvartal, gir et snitt av flere målinger et mer riktig bilde.

Kilder: Lovdata – regnskapsloven § 5-2 (vurdering av omløpsmidler), Lovdata – regnskapsloven § 6-2 (balansens oppstillingsplan), Store norske leksikon – omløpsmidler

Ofte stilte spørsmål

Hvordan regner jeg ut varelagerets omløpshastighet?
Del årets varekostnad på gjennomsnittlig varelager, der gjennomsnittet er (lager ved årets start + lager ved årets slutt) / 2. Med varekostnad 3 600 000 kr og lager 500 000 kr og 700 000 kr blir snittlageret 600 000 kr og omløpshastigheten 6. Lageret er altså «tømt og fylt» 6 ganger i løpet av året.
Hvordan regner jeg om til lagerdager?
Del 365 på omløpshastigheten, eller regn gjennomsnittlig lager / varekostnad × 365. I eksemplet gir det 365 / 6 ≈ 61 dager. Det er hvor lenge en vare i snitt ligger på lager før den selges. Noen lærebøker bruker 360 dager; da blir tallet litt lavere.
Hvorfor varekostnad og ikke salgsinntekt?
Varelageret står i balansen til anskaffelseskost (regnskapsloven § 5-2), altså innkjøpspris. Da må det sammenlignes med varekostnaden, som også er i innkjøpspris. Deler du salgsinntekten på lageret, blandes utsalgspris og innkjøpspris, og omløpshastigheten ser høyere ut jo større avansen er.
Hva er en god omløpshastighet?
Det finnes ikke ett riktig tall. Det avhenger av bransjen og varene: ferskvarer må ha svært høy omløpshastighet, mens en forhandler av reservedeler eller møbler kan leve godt med lavere. Sammenlign med egne tall fra tidligere år og med bedrifter som selger det samme. Et fall i omløpshastigheten over tid kan bety ukurante varer eller for store innkjøp.
Hva koster det å ha varer på lager?
Pengene som står i varer, kunne vært brukt til å betale ned gjeld eller blitt investert. Med 8 % kapitalkostnad koster et snittlager på 600 000 kr rundt 48 000 kr i året. I tillegg kommer lagerleie, forsikring, svinn og varer som går ut på dato eller må selges med rabatt – de er ikke med i kalkulatoren.
Hvordan øker jeg omløpshastigheten?
Bestill oftere og i mindre mengder, rydd ut varer som ikke selger, og følg med på bestillingspunktet slik at du ikke fyller opp mer enn nødvendig. Innkjøpsmengde-kalkulatoren viser avveiningen mellom bestillingskostnader og lagerkostnader. Pass på at du ikke går tom for varer kunden venter å få med en gang; tapt salg kan koste mer enn renten på lageret.

Relaterte kalkulatorer

→Arbeidskapital-kalkulator: kontantsyklus→Innkjøpsmengde-kalkulator (EOQ)→Regnskapsnøkkeltall-kalkulator→Likviditetsbudsjett-kalkulator→Påslag og margin

Alle beregninger skjer i nettleseren din — ingen data lagres eller sendes.