🧮Kalkulatorbanken

Særeie-kalkulator: felleseie mot særeie

Sammenlign felleseie og særeie: se hva du og partneren sitter igjen med ved skilsmisse og ved dødsfall, og hva en ektepakt betyr for arven.

Sist oppdatert

Ektefelle A

Bolig, bil, sparing og aksjer på din hånd.

kr
kr

Kan kreves holdt utenfor ved skjevdeling (§ 59), også under felleseie.

kr
Ektefelle B

Bolig, bil, sparing og aksjer på din hånd.

kr
kr

Kan kreves holdt utenfor ved skjevdeling (§ 59), også under felleseie.

kr

Særeie må avtales i ektepakt som tinglyses i Ektepaktregisteret.

Ved dødsfall dør først

Uten barn regnes det med at foreldre eller søsken lever (ektefellen arver ½, minst 6G).

Ved skilsmisse

A betaler B

1 000 000 kr

A sitter igjen med

2 000 000 kr

B sitter igjen med

2 000 000 kr

Ved dødsfall (skifte, ikke uskifte)

Gjenlevende (B) får totalt

2 546 196 kr

2 000 000 kr eget + 546 196 kr arv

Dødsbo før arv

2 000 000 kr

Til barna

1 453 804 kr

726 902 kr per barn

Med fullt særeie hadde den gjenlevende (B) fått 1 750 000 kr ved dødsfall og barna 2 250 000 kr. Ved skilsmisse hadde A endt med 3 000 000 kr og B med 1 000 000 kr.

Veiledende. Modellen flytter all formue og gjeld for den som har særeie til «utenfor deling». Deltakelse i uskiftet bo, testament, vederlagskrav (§ 63), pensjonsrettigheter (§ 61), gaver og delvis særeie er ikke med. Særkullsbarn og felles barn har lik arverett etter loven.

Veiledende beregning: Resultatene er forenklede og utgjør ikke juridisk rådgivning. Regelverket har unntak som kalkulatoren ikke fanger opp — få hjelp av en advokat før du tar viktige beslutninger.

Slik fungerer det

Kalkulatoren sammenligner felleseie og særeie på to tidspunkter: ved skilsmisse og ved dødsfall. Du legger inn verdier og gjeld for hver av dere, velger formuesordning og antall barn, og ser hva hver av dere og barna sitter igjen med. Tallene beregnes etter ekteskapsloven og arveloven, og hele forskjellen mellom ordningene ligger i hvor mye som deles før arven regnes ut.

Slik regnes det

  1. Ved felleseie trekker hver ektefelle gjelden fra verdiene, og summen deles likt (§ 58). Arv og gaver kan holdes utenfor ved skjevdeling (§ 59).
  2. Ved særeie holdes ektefellens verdier utenfor deling (§ 42). Gjeld knyttet til særeiet trekkes fra særeiet.
  3. Ved skilsmisse er utjevningen slutten på saken. Ved dødsfall deles formuen på samme måte (§§ 76–77), og det som tilhører den avdøde, er dødsboet.
  4. Den gjenlevende arver ¼ av dødsboet når det er barn, men minst 4G (arveloven § 8). Uten barn og foreldre arver ektefellen alt; med foreldre eller søsken arver ektefellen ½, minst 6G (§ 9).

Regneeksempel

A har 4 000 000 kr i verdier og 1 000 000 kr i gjeld, B har 1 000 000 kr i verdier og ingen gjeld, og dere har 2 barn. Med felleseie må A betale B 1 000 000 kr ved skilsmisse, og begge sitter igjen med 2 000 000 kr. Dør A, blir dødsboet 2 000 000 kr. B arver minstearven 546 196 kr og har totalt 2 546 196 kr, mens barna får 1 453 804 kr. Med fullt særeie beholder A 3 000 000 kr og B 1 000 000 kr ved skilsmisse. Dør A, arver B ¼ av 3 000 000 kr = 750 000 kr, og B har totalt 1 750 000 kr — 796 196 kr mindre enn med felleseie.

Formuesordning og resultat (eksempelet over, A dør først)

OrdningSkilsmisse: ASkilsmisse: BDødsfall: B totaltDødsfall: barna
Felleseie2 000 000 kr2 000 000 kr2 546 196 kr1 453 804 kr
Særeie bare for A3 500 000 kr500 000 kr1 375 000 kr2 625 000 kr
Særeie bare for B1 500 000 kr2 500 000 kr3 046 196 kr953 804 kr
Særeie for begge3 000 000 kr1 000 000 kr1 750 000 kr2 250 000 kr

Vanlige feil

  • Å tro at særeie beskytter mot arv. Barnas pliktdelsarv og ektefellens minstearv gjelder uansett ektepakt.
  • Å glemme tinglysing: en ektepakt som ikke er registrert, gjelder ikke overfor kreditorene.
  • Å blande særeie og felleseie. Selger du et særeiehus og kjøper nytt med felles penger, kan særeiet bli vanskelig å spore. Det som trer i stedet for særeie, blir særeie (§ 49), men bare hvis det kan påvises.
  • Å glemme uskifte. Mange avtaler i ektepakten at den lengstlevende kan sitte i uskiftet bo med særeie (§ 43).

Har dere barn fra tidligere forhold eller vil den gjenlevende sitte i uskifte, se uskifte-kalkulatoren. Skal dere bare dele ved skilsmisse, bruk kalkulatoren for deling ved skilsmisse, og for full arvefordeling arvekalkulatoren.

Kilder: Ekteskapsloven §§ 42–49, 54–55, 58–59, 76–77 (Lovdata), Arveloven §§ 8–9 (Lovdata)

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på særeie og felleseie?
Med felleseie, som er standard, deles verdiene likt etter fradrag for gjeld når ekteskapet oppløses ved skilsmisse eller død. Med særeie er verdiene unntatt fra deling. Særeie må avtales i en ektepakt (ekteskapsloven § 42) og kan gjelde alt eller bare deler av formuen, for én eller begge ektefeller.
Kan jeg ha særeie uten ektepakt?
Ja, men bare for enkelte verdier. Arv og gaver kan være særeie hvis giver eller arvelater har bestemt det (§ 48), og slike bestemmelser kan ikke endres av mottakeren. For alt annet trengs ektepakt. Uten særeie kan du fortsatt kreve skjevdeling av det du eide før ekteskapet, og av arv og gaver (§ 59), men dette gjelder bare ved skilsmisse og skifte, og retten kan falle bort hvis resultatet blir åpenbart urimelig.
Gjelder særeie også når en av oss dør?
Som utgangspunkt ja: et særeie gjelder ved oppgjør etter dødsfall også. Men ektefellene kan avtale i ektepakten at særeie ikke skal gjelde ved dødsfall (§ 42 tredje ledd), eventuelt bare hvis en bestemt ektefelle dør først. Den lengstlevende kan velge å se bort fra slike begrensninger med mindre noe annet er avtalt. Uansett arver den gjenlevende etter arveloven § 8 av den avdødes del.
Hva mister den gjenlevende ved fullt særeie?
Med felleseie får den gjenlevende først halvparten av hele felleseiet, og arver deretter minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp av den avdødes halvdel. Med fullt særeie er ingenting delt på forhånd, så den gjenlevende arver bare av den avdødes egne eiendeler. Den som eier mest, gir dermed ofte mindre til partneren. Kalkulatoren viser forskjellen, og hvorfor mange velger særeie med rett til uskifte (§ 43).
Kan særeie endres eller settes til side?
Ja. Ektefeller kan endre eller oppheve en ektepakt med en ny ektepakt (§ 46). En avtale kan også helt eller delvis settes til side hvis den virker urimelig overfor en av partene, og retten kan i stedet tilkjenne den svakeste et beløp. Ved fullt særeie må krav om lemping settes fram innen tre år etter skilsmissen.
Må ektepakten registreres?
Ja. For å få rettsvern mot ektefellenes kreditorer må ektepakten tinglyses i Ektepaktregisteret hos Brønnøysundregistrene (§ 55). Ektepakten må dessuten inngås skriftlig og underskrives i nærvær av to vitner (§ 54). Ta kontakt med advokat om du er usikker.

Relaterte kalkulatorer

→Skilsmisse: deling av formue→Uskifte-kalkulator→Arvekalkulator→Testamentgrense-kalkulator

Alle beregninger skjer i nettleseren din — ingen data lagres eller sendes.