🧮Kalkulatorbanken

Uskifte-kalkulator

Se hva hvert barn får når den gjenlevende ektefellen sitter i uskiftet bo, sammenlignet med å skifte boet med en gang.

Sist oppdatert

Verdier minus gjeld i felleseiet: bolig, hytte, bil, sparing. Uten særeie og skjevdelingsmidler.

kr

Gjenlevende arver nå (skifte)

625 000 kr

¼ av dødsboet, minst 4G

Gjenlevende sitter med nå

3 125 000 kr

Egen halvdel + arv

Uskifte: alt hos gjenlevende

5 000 000 kr

Per barn, etter begge dødsfallSkifte nåUskifteForskjell
Felles barn2 500 000 kr2 500 000 kr+0 kr
Den avdødes særkullsbarn937 500 kr1 250 000 kr+312 500 kr
Den gjenlevendes særkullsbarn1 562 500 kr1 250 000 kr−312 500 kr

Uskifte krever samtykke fra den førstavdødes særkullsbarn (arveloven § 15). Uten samtykke kan de kreve sin arv med en gang, og resultatet blir som under «skifte nå».

Veiledende. Forutsetter at den gjenlevende ikke bruker opp noe, ingen testament, ingen verdiendring og at hele formuen er felleseie. Den gjenlevendes egne eiendeler utover felleseiet, særeie, gaver og forbruk er ikke med.

Veiledende beregning: Resultatene er forenklede og utgjør ikke juridisk rådgivning. Regelverket har unntak som kalkulatoren ikke fanger opp — få hjelp av en advokat før du tar viktige beslutninger.

Slik fungerer det

Uskifte utsetter oppgjøret etter den første ektefellen. Kalkulatoren sammenligner to løp: at boet skiftes med en gang etter første dødsfall, og at den gjenlevende sitter i uskiftet bo til den også dør. Den viser hva hvert barn sitter igjen med til slutt, og hvor forskjellen kommer fra. Det er særlig viktig for familier med særkullsbarn, der uskifte kan flytte arv mellom barnegruppene.

Slik regnes det

  • Skifte nå: felleseiet deles i to. Den gjenlevende arver ¼ av den avdødes halvdel, minst 4G (§ 8), og barna til den avdøde deler resten likt. Det den gjenlevende sitter med, går senere til den gjenlevendes barn.
  • Uskifte: hele felleseiet ligger hos den gjenlevende. Når den også er død, deles uskifteformuen likt mellom den førstavdødes arvinger og den gjenlevendes arvinger (§ 29).

Regneeksempel

Felleseiet er 5 000 000 kr. Paret har ett felles barn, den som dør først har ett særkullsbarn, og den som blir igjen har ett særkullsbarn. Ved skifte nå arver den gjenlevende 625 000 kr og sitter med 3 125 000 kr. Etter begge dødsfall får det felles barnet 2 500 000 kr, den førstavdødes særkullsbarn 937 500 kr og den gjenlevendes særkullsbarn 1 562 500 kr. Med uskifte blir det 2 500 000 kr, 1 250 000 kr og 1 250 000 kr. Den førstavdødes særkullsbarn får altså 312 500 kr mer med uskifte, fordi den gjenlevendes arv (¼, minst 4G) ikke trekkes fra nå, men det må vente og barnet må selv samtykke.

Førstavdødes særkullsbarn (ett barn), etter begge dødsfall

FelleseieSkifte nåUskifte
2 000 000 kr226 902 kr500 000 kr
4 000 000 kr726 902 kr1 000 000 kr
6 000 000 kr1 125 000 kr1 500 000 kr
10 000 000 kr1 875 000 kr2 500 000 kr

Ett felles barn og ett særkullsbarn av hver ektefelle i alle rader.

Fordeler og ulemper

Uskifte gir den gjenlevende trygghet: ingen må flytte, og økonomien fortsetter uendret. Ulempen er at arvingene må vente, og at den gjenlevende ikke fritt kan gi bort store verdier (§ 23). Med bare felles barn blir sluttresultatet det samme (så lenge ingenting brukes opp), og forskjellen er hvem som eier og rår over formuen underveis. Den gjenlevende kan når som helst skifte helt eller delvis (§ 28). Gave, arv eller livsforsikring den gjenlevende mottar, går ikke inn i uskifteformuen hvis skifte kreves innen 3 måneder (§ 21).

Vurderer dere ektepakt og særeie, se særeie-kalkulatoren. For legal arv uten uskifte, bruk arvekalkulatoren, og for hva du kan testamentere bort, se testamentgrensen.

Kilder: Arveloven kapittel 5, §§ 14–31 (Lovdata)

Ofte stilte spørsmål

Hva er uskifte?
Uskifte betyr at den lengstlevende ektefellen overtar felleseiet uten å skifte med den avdødes arvinger (arveloven § 14). Den gjenlevende rår over formuen som en eier, men kan ikke gi bort mer enn det som står i rimelig forhold til boet (§ 23). Arvingene får arven først når den gjenlevende dør eller uskiftet opphører.
Kan jeg sitte i uskifte hvis den avdøde hadde særkullsbarn?
Bare hvis særkullsbarnet samtykker (§ 15). Er barnet mindreårig, må både verge og statsforvalteren samtykke. Uten samtykke kan barnet kreve sin arv nå, og du kan fortsatt sitte i uskifte med felles barn og eventuelle andre arvinger.
Hvor lang tid har jeg på å melde uskifte?
Du må sende melding til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet (arveloven § 19).
Hvem arver når den gjenlevende dør?
Uskifteformuen deles likt mellom den førstavdødes arvinger og den gjenlevendes arvinger (§ 29 første ledd). Dermed får særkullsbarn av den gjenlevende en del av det som opprinnelig var felleseie, mens den førstavdødes særkullsbarn bare får den avdødes halvdel.
Hva skjer hvis den gjenlevende gifter seg eller blir samboer?
Retten til uskifte faller bort hvis den gjenlevende gifter seg (§ 27). En arving kan kreve skifte hvis den gjenlevende har hatt samboer i minst 2 år, eller har, har hatt eller venter barn med samboeren.
Kan uskifte tas bort med testament?
Uskifteretten kan begrenses ved testament bare hvis den gjenlevende fikk vite om testamentet før dødsfallet (§ 17). I tillegg kan retten falle bort hvis den gjenlevende har gjeld som vil skade arvingene vesentlig, eller har handlet klanderverdig med formue (§ 18).

Relaterte kalkulatorer

→Særeie-kalkulator: felleseie mot særeie→Arvekalkulator→Testamentgrense-kalkulator→Skilsmisse: deling av formue

Alle beregninger skjer i nettleseren din — ingen data lagres eller sendes.