Skilsmisse: deling av formue
Regn ut et veiledende økonomisk oppgjør ved skilsmisse: likedeling av netto verdier, skjevdeling av arv og det du eide før ekteskapet, og hvem som må betale hvem.
Sist oppdatert
Ektefelle A betaler B
300 000 kr
Utjevning ved likedeling
Til deling
1 600 000 kr
Sum netto felleseie
Hver får av felleseiet
800 000 kr
A etter oppgjøret
1 400 000 kr
Inkl. 600 000 kr utenfor deling
B etter oppgjøret
800 000 kr
Inkl. 0 kr utenfor deling
Veiledende. «Gjeld» skal være gjeld knyttet til felleseiet. Har du skjevdeling eller særeie, skal gjeld som ikke hører til bestemte eiendeler fordeles forholdsmessig (§ 58 tredje ledd bokstav c) — det gjør ikke kalkulatoren. Pensjonsrettigheter og personlige eiendeler som holdes utenfor (§ 61), vederlagskrav (§ 63), ektepakt og urimelighetsvurderinger er heller ikke med. Skjevdeling forutsetter at verdiene klart kan spores.
Slik fungerer det
Kalkulatoren viser et veiledende økonomisk oppgjør mellom ektefeller etter ekteskapsloven. Du legger inn verdier og gjeld for hver av dere, og det dere vil holde utenfor delingen som skjevdeling eller særeie. Resultatet er hvor mye den ene må betale den andre, og hva hver sitter igjen med.
Slik regnes likedelingen
- Hver ektefelle tar verdiene sine og trekker fra gjelden sin (§ 58).
- Verdier som kan skjevdeles eller er særeie, holdes utenfor (§ 59). Gjeld tatt opp for å kjøpe dem, trekkes fra dem først.
- Blir netto felleseie negativt, settes det til null — den andre overtar ikke gjelden.
- Netto felleseie for begge legges sammen og deles likt. Den som har mest, betaler halvparten av forskjellen.
Det er verdiene på skjæringstidspunktet som gjelder, normalt da søknaden om separasjon kom inn eller samlivet ble brutt (§ 60). Pensjonsrettigheter, personlige eiendeler og enkelte erstatninger kan holdes utenfor (§ 61), og en ektefelle kan kreve vederlag hvis felleseiemidler er brukt til å øke verdien av den andres særeie (§ 63). Dere står fritt til å avtale et annet oppgjør, men en avtale som virker urimelig, kan settes til side (§ 65).
Regneeksempel
Ektefelle A eier verdier for 3 200 000 kr og har 2 100 000 kr i gjeld. I tillegg har A arvet 600 000 kr som kan spores. B har 1 400 000 kr i verdier og 900 000 kr i gjeld. Netto felleseie er 1 100 000 kr for A og 500 000 kr for B, til sammen 1 600 000 kr. A må betale B 300 000 kr. A sitter igjen med 1 400 000 kr (inkludert arven), B med 800 000 kr. Uten skjevdeling måtte A betalt 600 000 kr.
Hva skjevdeling betyr for oppgjøret
| As skjevdeling | Utjevning | A etter oppgjøret | B etter oppgjøret |
|---|---|---|---|
| 0 kr | A betaler B 600 000 kr | 1 100 000 kr | 1 100 000 kr |
| 250 000 kr | A betaler B 475 000 kr | 1 225 000 kr | 975 000 kr |
| 500 000 kr | A betaler B 350 000 kr | 1 350 000 kr | 850 000 kr |
| 1 000 000 kr | A betaler B 100 000 kr | 1 600 000 kr | 600 000 kr |
| 1 500 000 kr | B betaler A 150 000 kr | 1 850 000 kr | 350 000 kr |
A har 3 800 000 kr i verdier og 2 100 000 kr i gjeld i alle radene. Hver krone som kan skjevdeles, flytter utjevningen 50 øre i As favør.
Er dere samboere, gjelder ikke likedeling — bruk kalkulatoren for eierandel for samboere. Skal boligen selges, se hva megleren koster, og vil den ene overta, sjekk hvor mye du kan låne.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan deles formuen ved skilsmisse?
Hva er skjevdeling?
Hva om den ene har mer gjeld enn verdier?
Når verdsettes formuen?
Deles pensjonen?
Gjelder dette for samboere?
Relaterte kalkulatorer
Alle beregninger skjer i nettleseren din — ingen data lagres eller sendes.