Dagpenger: krav, beregning og varighet

Grensene i G som avgjør om du får dagpenger

Dagpenger er knyttet til grunnbeløpet (G). Fra 1. mai 2026 er G 136 549 kr, og loven bruker grunnbeløpet på søknadstidspunktet (§ 4-4). Fire grenser avgjør hvem som kvalifiserer, og hvor mye og hvor lenge du får.

Inntekten må være utbetalt arbeidsinntekt. Svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger er likestilt med arbeidsinntekt (§ 4-4). Ifølge Nav teller inntekt som selvstendig næringsdrivende og AAP ikke. Inntekt som er brukt i en full stønadsperiode, kan ikke brukes til å kvalifisere for en ny.

I tillegg må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 % (§ 4-3), du må oppholde deg i Norge (§ 4-2) og være reell arbeidssøker (§ 4-5). Loven har ingen ventedager, men en egenandel (§ 4-9). Du kan sjekke inntektskravet med dine tall i dagpengekalkulatoren.

Grunnlaget: tolv måneder mot 36

Nav regner grunnlaget på to måter og bruker den som gir mest (§ 4-11). Den første er utbetalt arbeidsinntekt de siste tolv avsluttede kalendermånedene før du søker. Den andre er gjennomsnittet av de siste 36. Inntekten justeres for økninger i G fram til søknaden, og inntekt over 6 G per tolvmånedersperiode regnes ikke med. Sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger, foreldrepenger og tidligere dagpenger tas med når retten er opptjent som arbeidstaker.

Dagsats, barnetillegg og egenandel

Dagsatsen er 2,4 promille av grunnlaget, og dagpengene utbetales for fem dager i uken (§ 4-12). Det tilsvarer 62,4 % av grunnlaget over 260 dager. Ved 6 G er dagsatsen 1 966 kr.

Barnetillegget er 38 kroner per dag for hvert barn under 18 år du forsørger (forskriften § 7-1). Det økte fra 37 kroner 1. januar 2026. Dagpenger med barnetillegg kan likevel ikke utgjøre mer enn 90 % av grunnlaget.

Egenandelen er tre dagsatser inkludert barnetillegg og trekkes fra de første utbetalingene (§ 4-9). For Siri blir den 2 970 kr. Dagpengene utbetales hver 14. dag, én til tre virkedager etter at du har sendt meldekortet.

Jobb ved siden av: grensen på 50 prosent

Du kan jobbe og få dagpenger så lenge du jobber høyst halvparten av vanlig arbeidstid i meldekortperioden. Dagpengene utgjør like stor del av fulle dagpenger som reduksjonen i arbeidstid (§ 4-13), og det er timene på meldekortet som teller, ikke lønnen. Jobber du mer enn halvparten (50 %), får du ingenting for perioden. Gjør du det på 3 meldekort på rad, stanser Nav dagpengene, og du må søke på nytt.

Vanlig arbeidstid er den faste arbeidstiden du hadde de siste seks månedene. Uten den regner Nav ut et snitt over 12 eller 36 måneder, og tallet kan høyst settes til 40 timer i uka (forskriften § 11-3).

Permittering: lønn først, så dagpenger

Blir du permittert, skal arbeidsgiveren betale lønn de første 15 arbeidsdagene (permitteringslønnsloven § 3). Ved delvis permittering strekkes de over lengre tid. Deretter kan du få dagpenger i inntil 26 uker i løpet av 18 måneder hos samme arbeidsgiver (§ 4-7). Permitteringen må skyldes mangel på arbeid eller forhold arbeidsgiveren ikke kan påvirke. Dokumentert enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker gir i hovedregel at vilkåret anses oppfylt (forskriften § 6-1).

• Arbeidstiden må være redusert med minst 50 %, som ellers.
• Jobber du for den permitterende arbeidsgiveren i mer enn 6 uker på rad, er permitteringen brutt. Da må du søke på nytt og får ny egenandel (forskriften § 6-5).
• Lønn eller andre ytelser fra arbeidsgiveren i permitteringen reduserer dagpengene (forskriften § 6-3).
• Fiskeforedling og sjømatindustri har egne regler uten lønnsplikt (forskriften § 6-7).

Lønnsplikt og dagpenger i en konkret permittering regner du ut i permitteringskalkulatoren.

Arbeidssøker, sanksjoner og alder

Du må sende meldekort hver 14. dag (§ 4-8) og være reell arbeidssøker (§ 4-5): arbeidsfør, registrert hos Nav, og villig til å ta ethvert tariff- eller sedvanelønnet arbeid hvor som helst i Norge, på heltid eller deltid, og delta i tiltak.

Sier du opp eller slutter uten rimelig grunn, eller blir sagt opp på grunn av forhold du kan bebreides, må du vente 18 uker. Skjer det flere ganger i løpet av tolv måneder, er sanksjonen 26 uker (§ 4-10). Sanksjonsukene regnes som uker med stønad (§ 4-15), så de spiser av stønadsperioden.

Over 60 og ved 67 år

Er du over 60, kan Nav gi unntak fra kravet om å ta alle slags jobber. Loven åpner også for at alder kan gjøre at du regnes som reell arbeidssøker selv om du bare søker deltid eller arbeid i et begrenset område. Retten til dagpenger faller bort ved utgangen av måneden du fyller 67 år (§ 4-23). Tar du ut alderspensjon fra folketrygden, faller dagpengene ikke bort av den grunn (§ 4-24). Hvordan uttaket fungerer, står i guiden om alderspensjon og AFP.

Er du ikke frisk nok til å jobbe minst halvparten, oppfyller du ikke arbeidssøkerkravet. Da kan for eksempel sykepenger eller AAP være aktuelt.

Skatt, skattekort og ferietillegg

Nav trekker skatt av dagpengene. Trygdeavgiften regnes med satsen for inntekten dagpengene erstatter (§ 23-3), og for lønn er den 7,6 % i 2026. Skatteetaten skriver at Nav alltid trekker etter tabell ved dagpenger hvis tabell er oppgitt. Kombinerer du dagpenger og jobb, bør du be Nav eller arbeidsgiveren bruke prosentdelen i skattekortet, ellers kan du trekkes for lite. Slik fungerer kortet i guiden om skattekort, og årsskatten din anslår du i skattekalkulatoren.

Har du fått dagpenger i mer enn 8 uker i løpet av et kalenderår, får du ferietillegg på 9,5 % av dagpengene (§ 4-14). Det utbetales som hovedregel i juni året etter (forskriften § 8-2), og Nav trekker ikke skatt av det. Hva ferietillegget blir, regner du ut i kalkulatoren for feriepenger fra Nav. Om feriepenger generelt: guiden om feriepenger.