Skatt på aksjer og utbytte: gevinst, tap og skjerming

Slik skattlegges aksjeinntekt i 2026

Etter skatteloven § 10-11 første ledd skal skattepliktig utbytte for en personlig aksjonær, etter fradrag for skjerming, oppjusteres med 1,72. Samme faktor gjelder for gevinst (§ 10-31 første ledd) og for tap (§ 10-31 annet ledd). Den oppjusterte inntekten skattlegges som alminnelig inntekt med 22 %, og det gir 37,84 %. Fordi tap oppjusteres på samme måte, er også fradraget verdt 37,84 %: et tap på 10 000 kr gir 3 784 kr lavere skatt.

I skattemeldingen ser du dette som to felt. Har du 100 000 kr i gevinst, står den der, og i tillegg kommer et oppjusteringsfelt på 72 000 kr. Av summen på 172 000 kr skatter du 22 %, altså 37 840 kr (Skatteetaten). Beregningen gjøres automatisk. Hvordan en aksjesparekonto utsetter skatten, står i guiden om aksjesparekonto og fondskonto. Her handler det om aksjer og fond du eier direkte. Skatten på en gevinst regnes ut i kalkulatoren for skatt på aksjegevinst.

Tallene gjelder resten av landet. Er du bosatt i Finnmark eller i en av de sju kommunene i Nord-Troms (tiltakssonen: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord), er satsen på oppjustert utbytte, gevinst og tap 18,5 % i stedet for 22 % (Stortingets skattevedtak § 3-2). Ganget med 1,72 gir det 31,82 % i stedet for 37,84 %, altså 31 820 kr i skatt på 100 000 kr før skjerming. Kalkulatorene for aksjegevinst, utbytteskatt og skjermingsfradrag har en avkrysning for tiltakssonen.

Skjermingen følger hvert kjøp, ikke porteføljen

Skjermingsfradraget er den delen av avkastningen som slipper skatt. Det regnes for hver aksje som eies 31. desember i inntektsåret: skjermingsgrunnlaget ganget med skjermingsrenten (§ 10-12 annet ledd). Grunnlaget er det du betalte, inkludert meglerutgifter, pluss ubenyttet skjerming fra tidligere år. Selger du i løpet av året, får du ingen skjerming for det året. Skjermingsrenten fastsettes i januar året etter. Siste rente er 3,6 % for inntektsåret 2025, og renten for 2026 er ikke fastsatt per 2. oktober 2026. Eksemplene her bruker 3,6 % som anslag.

Det avgjørende er hva «per aksje» betyr. Skatteetaten skriver at skjermingsfradrag mellom ulike aksjer og aksjeerverv ikke kan samordnes. To kjøp av samme selskap til ulik tid har altså hver sin skjerming, og en aksje med ubenyttet skjerming hjelper ikke en annen aksje som gir utbytte. Eier du to poster på 100 000 kr og bare den ene gir 6 000 kr i utbytte, skatter du av 2 400 kr og betaler 908 kr, selv om den andre posten står med 3 600 kr ubenyttet skjerming. Kunne skjermingen vært slått sammen, hadde skatten vært 0 kr.

Er utbyttet mindre enn skjermingen, fremføres resten til senere års utbytte på samme aksje (§ 10-12 første ledd). Den legges til skjermingsgrunnlaget året etter og kommer i tillegg til årets skjerming, så den forrenter seg selv. Ubenyttet skjerming kan også trekkes fra en gevinst når du selger (§ 10-31 første ledd).

Skjermingen er en beskjeden rabatt. På 100 000 kr i kostpris sparer du 1 362 kr i året, og bare hvis du har utbytte eller gevinst å bruke den mot. Fradraget for utbytte kan du prøve i kalkulatoren for skjermingsfradrag, og hvor mye som har samlet seg siden kjøpsåret, viser historikken for skjermingsfradrag med de faktiske rentene. Utbytte etter eierform regnes i kalkulatoren for utbytteskatt.

Delsalg, FIFU og skjerming i praksis

Eier du flere aksjer i samme aksjeklasse i samme selskap, regnes den du kjøpte først som solgt først (§ 10-36 første ledd, «først inn, først ut»). Gevinsten regnes mot kostprisen og skjermingen til nettopp de aksjene, ikke mot snittkursen. Du kan prøve det i kalkulatoren for gevinst og tap på aksjer.

Tapet er fradragsberettiget i alminnelig inntekt (§ 10-31 annet ledd), også uten gevinst å trekke det fra. Skjermingen kan bare redusere en gevinst ned til 0 kr. Er salget et tap, kan den ikke øke tapet, og den faller bort. Det samme skjer med den delen som er større enn gevinsten (Skatteetaten).

Inngangsverdi: fondsaksjer, splitt og gamle aksjer

Inngangsverdien er det du har betalt for aksjen, pluss kostnader til mekler eller lignende ved kjøpet (§ 10-32 annet ledd). Gevinst, tap og skjerming bygger alle på dette tallet, så en feil her følger deg til du selger.

• Fondsemisjon: en fondsaksje får en forholdsmessig del av inngangsverdien på aksjene den knytter seg til, og de gamle aksjenes inngangsverdi reduseres tilsvarende (§ 10-32 tredje ledd). Gratisaksjer gir altså ikke ny kostpris.
• Splitt, spleis, fusjon og fisjon: aksjenes kostpris og ubenyttede skjerming omfordeles (§ 10-34), og selskapet melder omfordelingen til Skatteetaten.
• Aksjer du eide 1. januar 2006: skjermingsgrunnlaget er historisk kostpris pluss akkumulert RISK. RISK-reglene ble opphevet i 2006 og har ingenting med skjermingsrenten å gjøre.
• Aksjer ervervet før 1. januar 1992 regnes ved FIFU som ervervet 1. januar 1992 (§ 10-36 annet ledd).

Aksjefond og utenlandske aksjer

Fond: aksjeandelen avgjør

For fond er det aksjeandelen ved inntektsårets begynnelse som teller. Har fondet over 80 % aksjer, skattlegges alle utdelinger som aksjeutbytte. Har det under 20 %, er de renteinntekt med 22 %. Imellom deles utdelingen forholdsmessig. Med 200 andeler i et fond med 70 prosent aksjer og 10 kr i utdeling per andel får du 2 000 kr, hvorav 1 400 kr er aksjeutbytte (Skatteetaten). Samme grenser bestemmer skjermingsgrunnlaget for andeler kjøpt fra og med 2016. Ved salg av et kombinasjonsfond bruker du snittet av aksjeandelen i kjøpsåret og salgsåret.

Utenlandske aksjer

Er du bosatt i Norge, har du krav på skjerming også på aksjer i tilsvarende utenlandske selskaper, uansett om selskapet ligger i eller utenfor EØS, så lenge utbyttet er lovlig utdelt. Kildeskatt som er trukket i utlandet, kan du kreve fradrag for i den norske skatten på utbyttet. Inngangsverdien på utenlandske aksjer som ikke er notert på Oslo Børs må du selv oppgi.

Formuesskatt og skattemelding: hva du må kontrollere

Aksjer teller også i formuen. Verdsettingsrabatten på aksjer og tilordnet gjeld er 20 % i 2026 (Skatteetaten), så 1 000 000 kr i aksjer blir 800 000 kr i formuesverdi. Formuesskatten er 0,35 % til kommunen og 0,65 % til staten over et bunnfradrag på 1 900 000 kr for enslige, til sammen 1 % på det som overstiger bunnfradraget. For deg som allerede er over bunnfradraget, koster 1 000 000 kr i aksjer dermed 8 000 kr i året, mot 10 000 kr uten rabatten. Det kan du regne på i kalkulatoren for formuesverdi av aksjer.

Skatteetaten sender deg aksjeoppgaven (RF-1088). Kontroller den før du leverer skattemeldingen. Du leverer den bare hvis du gjør endringer. Inngangsverdi for aksjer kjøpt i året og vederlag ved salg endrer du i aksjeoppgaven, mens utbytte og formuesverdi endrer du direkte i skattemeldingen.