Overtid og tillegg: hva loven krever og hva avtalen gir

Tre lag: loven, tariffavtalen og arbeidsavtalen

Arbeidsmiljøloven setter bunnen. For overtidsarbeid skal arbeidsgiveren betale et tillegg til lønnen du har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden, og tillegget skal være minst 40 prosent (§ 10-6 ellevte ledd). Det er ikke lov å avtale lavere (Arbeidstilsynet). Kapittel 10 sier derimot ingenting om hvilket tall timelønnen skal deles på, og det setter ikke egne lønnstillegg for kvelds-, natt- eller helgearbeid: § 10-10 og § 10-11 regulerer når slikt arbeid er tillatt, ikke hva det skal lønnes med.

Resten kommer fra avtalene. Arbeidstilsynet nevner høyere overtidstillegg og høyere satser ved ubekvem arbeidstid som vanlige tariffrettigheter. Arbeidsavtalen skal beskrive betalingen for arbeid utover avtalt arbeidstid og kan vise til tariffavtalen (§ 14-6 første ledd bokstav m og andre ledd). Tabellen viser to store tariffavtaler fra 1. mai 2026 som eksempler, for dagarbeid. KS har egne regler for skift og turnus.

Staten bruker 1 850 som divisor «hvis ikke annet er avtalt», og KS regner overtidstillegget etter 1 850 timer per år. Mange regner ellers med 1 950 timer (37,5 timer ganger 52 uker). Siden 1 850 er det laveste tallet, blir timelønnen og dermed tillegget høyere. Har du verken tariffavtale eller andre satser i arbeidsavtalen, er lovens 40 prosent det du kan kreve. Regn mellom timelønn og årslønn i kalkulatoren for timelønn til årslønn.

Når begynner overtiden? Avtalt tid, merarbeid og lovens grense

Etter loven er overtid arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid, ikke utover det som står i arbeidsavtalen din (§ 10-6 andre ledd). Grensen er 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. For blant annet døgnkontinuerlig skiftarbeid og arbeid som hovedsakelig drives om natten er ukegrensen 38 timer, og for helkontinuerlig skiftarbeid og arbeid under jord er den 36 timer (§ 10-4). Arbeid mellom avtalt tid og lovens grense kalles merarbeid.

Har du 37,5 timer i uka, gir de neste 2,5 timene bare vanlig timelønn etter loven. Arbeidstilsynet påpeker at tariffavtaler ofte gir overtidsbetaling allerede fra avtalt tid, for eksempel fra 37,5 timer i stedet for 40. Hvor mye overtid du kan jobbe uten å bryte grensene, ser du i kalkulatoren for overtidsgrenser.

Hvem har ikke rett: ledende og særlig uavhengige stillinger

Kapittelet om arbeidstid gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling, med unntak av noen få bestemmelser i § 10-2 (§ 10-12 første og andre ledd). Da gjelder verken grensene for overtid eller kravet om overtidstillegg, men arbeidsgiveren skal sørge for en forsvarlig arbeidstid.

Arbeidstilsynet understreker at det skal mye til. De faktiske oppgavene avgjør, ikke tittelen, og er arbeidsgiveren i tvil, gjelder arbeidstidsreglene. Følger du arbeidstiden til dem du leder, eller bestemmer du ikke selv når og hvor lenge du jobber, er du som regel ikke unntatt. Er stillingen reelt sett verken ledende eller særlig uavhengig, har du rett på overtidsbetaling. Nyutdannede, revisorer og advokatfullmektiger har normalt ikke en særlig uavhengig stilling.

• Staten: ledere har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjørelse, men noen kan få den for inntil 300 timer i kalenderåret, blant annet når de følger dem de leder (hovedtariffavtalen § 13 nr. 4).
• KS: overtidsbestemmelsene gjelder ikke de som omfattes av § 10-12, men de som er særlig uavhengige kan få en fast godtgjøring (kap. 1 punkt 6.3).

Avspasering, fast tillegg og dokumentasjon

Avspasering

Du og arbeidsgiveren kan skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis tas ut som fri (§ 10-6 tolvte ledd). Fritiden erstatter timelønnen, men ikke tillegget: du skal uansett ha utbetalt overtidstillegget på minst 40 prosent (Arbeidstilsynet). I staten avspaseres timene én til én, og differansen mellom ordinær lønn og overtidsgodtgjørelsen utbetales. Maja i eksempelet ville fått ti timer fri og 1 459 kr brutto ved 50 prosent.

Fast overtidsbetaling

Dere kan avtale et fast tillegg i lønnen som dekker overtid. Det må da komme tydelig fram hva som er vanlig lønn og hva som er overtidsbetaling, og betalingen må minst dekke det loven krever.

Pålagt og dokumentert

Overtid skal ikke være en fast ordning. Arbeid utover avtalt tid krever et særlig og tidsavgrenset behov (§ 10-6 første ledd), og arbeidsgiveren skal ha en oversikt over hvor mye den enkelte har arbeidet (§ 10-7). Staten krever at overtid er pålagt og kontrollerbart. Du kan be om fritak av helsemessige eller vektige sosiale grunner, og utover lovens rammer kan overtid bare pålegges den som har sagt seg villig (§ 10-6 sjuende og tiende ledd). Notér timene dine selv, så har du dokumentasjon hvis det blir uenighet.

Hva en overtidstime gir etter skatt og feriepenger

Overtid skattlegges som vanlig lønn. Det finnes ingen egen sats, men overtiden kommer på toppen av årsinntekten din og beskattes med marginalskatten, så jo høyere lønn, desto mindre av hver ekstra krone sitter du igjen med. Tabellen bruker 50 prosent tillegg og divisor 1 850. Marginalskatten for din inntekt finner du i marginalskattkalkulatoren.

Arbeidsgiveren trekker skatt av overtiden etter skattekortet ditt. Hvorfor trekket kan avvike fra årets skatt, forklarer guiden om skattetrekk og skattekort, og veien fra brutto til netto står i guiden om netto lønn.

Overtidsmat: skattefritt, men med vilkår

Dekker arbeidsgiveren et måltid når du jobber lenge, er det skattefritt bare hvis du jobber minst 10 timer sammenhengende utenfor hjemmet. Arbeidsgiveren må kjøpe måltidet eller refundere utgiften mot kvittering, med høyst 200 kr per døgn i 2026. Matpenger uten dokumentasjon er skattepliktig lønn, selv når beløpet er lavere.

Mat og hjemmekontorgodtgjørelse kan du sjekke i kalkulatoren for overtidsmat og hjemmekontor.