Skattetrekk og skattekort: slik fungerer det
Av Kalkulatorbanken · Sist oppdatert
Tall og regler er kontrollert mot kildene nederst på siden. Slik holder vi tallene oppdatert.
Skatten på lønnen din trekkes før pengene når kontoen, og skattekortet avgjør hvor mye. Trekket er likevel bare et forskudd: den endelige skatten fastsettes i skatteoppgjøret året etter, og da kan du få penger tilbake eller restskatt. Her er det som står på skattekortet, hvem som bruker tabelltrekk, prosenttrekk og frikort, og hvordan du endrer kortet når inntekten din endrer seg.
Vil du heller regne selv? Åpne skattekalkulator.
Kort fortalt
- Trekket er et forskudd. Skatteoppgjøret avgjør hva du faktisk skylder.
- Bare én arbeidsgiver eller utbetaler om gangen skal trekke etter tabell. Alle andre trekker en fast prosent.
- Endrer du skattekortet etter utgangen av mai, blir et tabellkort alltid gjort om til prosentkort.
- Har arbeidsgiveren ikke tilgang til skattekortet ditt, skal det trekkes 50 %.
Trekket er et forskudd, ikke skatten
Forskuddstrekket skal så langt det er mulig svare til den skatten og trygdeavgiften du ventes å få fastsatt for året (skattebetalingsloven § 5-2). Det er et anslag bygget på opplysningene i skattekortet. Den endelige skatten kommer i skatteoppgjøret.
Er det trukket for mye, får du mellomlegget tilbake. Er det trukket for lite, får du restskatt. Den forfaller tre uker etter at oppgjøret ble sendt, men tidligst 20. august. Er restskatten 1 000 kr eller mer, deles den i to terminer med 5 ukers mellomrom (§ 10-21). Betaler du restskatten senest 31. mai året etter inntektsåret, slipper du rentetillegg (§ 11-5).
Hvorfor trekket ofte er litt høyere enn skatten
Ved fastsetting av forskuddstrekk skal det ses bort fra 12 % av minstefradraget (§ 5-2 tredje ledd). Derfor bruker trekktabellene et minstefradrag på 40,48 % i stedet for 46 %, og et tak på 84 216 kr i stedet for 95 700 kr. For en lønnstaker med én fast jobb betyr det at trekket normalt blir litt høyere enn den skatten du får fastsatt. Regneeksempelet lenger ned viser hvor mye.
Hva skattekortet inneholder og hvem som henter det
Skattekortet er ikke et kort du viser fram. Skatteetaten utsteder det før året begynner, og arbeidsgiveren henter det elektronisk. Det kan inneholde flere skattetrekk: for lønn fra hovedarbeidsgiver, for lønn fra biarbeidsgiver og for ytelser fra Nav. En som tar ut pensjon ved siden av lønn, kan for eksempel ha tabelltrekk på lønnen og prosenttrekk på pensjonen. Trekkene bygger på inntekt, fradrag og formue som er lagt inn i skattetrekksmeldingen, og det er du som er ansvarlig for at tallene stemmer.
Hva arbeidsgiveren gjør
- Henter skattekortet før året begynner og sjekker at det er oppdatert før hver lønnskjøring (§ 5-1).
- Trekker skatt uten å bli bedt om det (§ 5-4) og betaler trekket senest første virkedag etter utbetalingen (§ 10-10).
- Trekker etter det siste beregnede skattekortet hvis det nye ikke er tilgjengelig. Har arbeidsgiveren ikke tilgang til noe skattekort, skal det trekkes 50 % (§ 5-5).
- Trekker mer enn skattekortet krever, hvis du ber om det i god tid før lønningen (§ 5-5 annet ledd).
Skattetrekkskonto er historie for arbeidsgivere. Kravet om en egen konto for trekket ble fjernet 1. januar 2026, da § 5-12 i skattebetalingsloven ble opphevet.
Hvem har hentet skattekortet ditt?
Du har rett til å se hvilke arbeidsgivere som har etterspurt og fått skattekortet (§ 5-1 femte ledd). Det er nyttig når du har flere jobber: da ser du om to utbetalere kan ha fått tabellkortet.
Tabelltrekk, prosenttrekk og frikort: hvem får hva?
| Type | Hvem bruker det | Slik trekkes det |
|---|---|---|
| Tabellkort | Hovedarbeidsgiveren, der inntekten vanligvis er høyest | Etter tabellnummeret. Trekket følger lønnen og stiger når lønnen stiger. |
| Prosentkort | Biarbeidsgivere, og Nav-ytelser ved siden av lønn | En fast prosent av hver utbetaling. Tar ikke høyde for at forholdet mellom inntekt og fradrag endrer seg. |
| Frikort med beløpsgrense | Alle fra og med året de fyller 13 | Ingen trekk opp til 100 000 kr i 2026. |
| Frikort uten beløpsgrense | Pensjonister med lave pensjonsinntekter | Ingen trekk. |
Er det uklart om arbeidsgiveren skal trekke etter tabell eller prosent, og det ikke lar seg avklare, skal det trekkes prosent (skattebetalingsforskriften § 5-1-4). Trekkes det etter tabell hos flere utbetalere samtidig, blir det trukket for lite. Det er du som må si fra hvem som skal bruke hva. Har du tabellkort og vil se hva tabellnummeret betyr i kroner, finner du det i kalkulatoren for tabelltrekk.
Frikort er ikke det samme som trekkfri juni
Frikortet fritar for trekk så lenge inntekten holder seg under grensen. Går du over, skal arbeidsgiveren trekke 50 % av lønnen over beløpet du har fordelt på arbeidsgiveren. Har du hatt inntekt over grensen året før, får du et ordinært skattekort i stedet. Feriepenger regnes med i frikortbeløpet. Barn som er 12 år eller yngre ved årets utgang får ikke frikort, men et fritaksbrev som leveres arbeidsgiveren, for inntekt opp til 10 000 kr. Regn på grensen i frikortkalkulatoren.
Trekkfri juni og halvt trekk før jul er noe annet: de gjelder deg med vanlig skattekort. Årsskatten er fordelt på 10,5 måneder, så trekket i de øvrige månedene er høyere enn skatten delt på tolv. Etter forskriften er det siste halvdel av november eller første halvdel av desember som er trekkfri (§ 5-7-2). Hvorfor feriepengene ikke trekkes i juni, står i guiden om feriepenger.
Regneeksempel: fast jobb og deltidsjobb
Regneeksempel A: én fast jobb
Ida tjener 38 500 kr i måneden og har tabellkort i 2026. Arbeidsgiveren trekker 9 724 kr i en vanlig måned. Over 10,5 måneder blir det 102 102 kr. Skatten hun får fastsatt for hele året, er 97 815 kr.
Forskjellen er 4 287 kr, og den ligger i hennes favør: det er penger til gode i skatteoppgjøret. I en vanlig måned får hun utbetalt 28 776 kr, mens årsnettoet delt på tolv er 30 349 kr. Tabellen flytter altså skatten fra juni og desember over på de andre månedene.
Regneeksempel B: hovedjobb og deltidsjobb på tabell
Per har 40 000 kr i måneden i hovedjobben og 12 000 kr i en deltidsjobb. Begge arbeidsgiverne trekker etter tabell, fordi han ikke har sagt fra.
- Trekk i hovedjobben: 108 203 kr
- Trekk i deltidsjobben: 11 099 kr
- Skatt for hele året på 624 000 kr: 152 247 kr
- Restskatt: 32 946 kr
Tabellen i deltidsjobben regner som om det var hans eneste inntekt, og tar hensyn til personfradraget og minstefradraget en gang til. Deltidslønnen beskattes i virkeligheten på toppen av hovedlønnen, med en skatt på 34 % av lønnen. Med et prosentkort på omtrent den satsen i deltidsjobben ville trekket ha truffet. Regn med din egen lønn i skattekalkulatoren.
Slik endrer du skattekortet
Skattekortet oppdateres ikke av seg selv når livet endrer seg. Du må selv oppdatere grunnlaget ved endringer i egen økonomi, slik at trekket treffer forventet skatt. Det gjelder blant annet ny jobb, bijobb, lønnsøkning, større renteutgifter eller andre fradrag, og pensjon ved siden av lønn.
- Logg inn i skattekortet på skatteetaten.no og send endringen elektronisk. Kan du ikke det, kan du ringe Skatteetaten og bestille et forhåndsutfylt skjema (RF-1102).
- Oppgi forventet inntekt, fradrag, renteinntekter og formue for hele året, ikke bare for resten av året.
- Skatteetaten utsteder et nytt skattekort, og arbeidsgiveren varsles om at det er endret (§ 5-1-3 i forskriften).
- Sjekk lønnsslippen neste gang du får lønn. Står det feil trekk, kontakt Skatteetaten før restskatten dukker opp.
Når på året spiller en rolle
Endrer du skattekortet fra desember og ut mai, utstedes et nytt tabellkort. Endrer du det etter utgangen av mai, blir et tabellkort alltid gjort om til prosentkort. Trekket vil da ikke lenger følge lønnen når den endrer seg. Ber du om lavere trekk, kan Skatteetaten kreve dokumentasjon, særlig hvis du har hatt restskatt tidligere. Vil du se hva trekket blir i måneden med dine tall, bruker du kalkulatoren for månedslønn etter skatt. Slik kommer du fra brutto til netto, forklarer guiden om netto lønn.
Uten arbeidsgiver: forskuddsskatt
Inntekt som ingen trekker skatt av, betaler du forskuddsskatt for. Det gjelder blant annet selvstendig næringsdrivende. Forskuddsskatten forfaller i fire like store terminer: 15. mars, 15. juni, 15. september, 15. desember (§ 10-20). Er den under 2 000 kr, forfaller hele beløpet 15. juni. Betaler du ikke en termin, forfaller de neste samtidig.
Skatteetaten bygger forskuddsskatten på tallene fra siste skatteoppgjør, justert til et forventet nivå for året. Er inntekten din annerledes enn det, må du endre grunnlaget. Fordeler inntekten seg ujevnt over året, kan du justere forventet overskudd per termin. Prosentkort og frikort uten beløpsgrense kan kombineres med forskuddsskatt. Beløpet for din situasjon regner du ut i kalkulatoren for forskuddsskatt, og hvor stor restskatten kan bli, anslår du i restskattkalkulatoren.
Regn ut med dine egne tall
Skattekalkulator bruker satsene for 2026 og viser regnestykket steg for steg. Det tar under ett minutt, og tallene du skriver inn blir i nettleseren din.
Regn ut skatten din →