🧮Kalkulatorbanken

Pensjon: kalkulatorer for hele pensjonen din

Sist oppdatert

Pensjonen din kommer fra flere kilder som må regnes sammen: alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver, eventuelt avtalefestet pensjon (AFP) og egen sparing, for eksempel individuell pensjonssparing (IPS). Kalkulatorene på denne siden dekker hver del, og guiden under viser rekkefølgen som gir det tydeligste bildet av hva du sitter igjen med.

I folketrygden legges 18,1 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (G) i pensjonsbeholdningen hvert år. Med G på 136 549 kr fra 1. mai 2026 er taket 969 498 kr, som gir opptjening på inntil 175 479 kr i året. Alderspensjonen kan tas ut mellom 62 og 75 år, men uttak før 67 år krever at pensjonen blir høy nok (folketrygdloven §§ 20-2 og 20-15). Tidlig uttak gir lavere pensjon per år, fordi pensjonsbeholdningen fordeles på flere år. Full trygdetid er 40 år, og det kreves minst 5 år for å ha rett til minste pensjonsnivå.

Tjenestepensjon i privat sektor er vanligvis innskuddspensjon. Loven krever innskudd på minst 2 % av lønn opp til 12 G, og arbeidsgiver kan betale inntil 7 %, pluss tilleggsinnskudd for lønn mellom 7,1 og 12 G. Uttak kan starte fra 62 år, og pengene utbetales til du er minst 77 år, over minst 10 år.

AFP i privat sektor gir et livsvarig tillegg til folketrygden og et kronetillegg på 1 600 kr i måneden til du fyller 67. Du må blant annet ha vært ansatt i en virksomhet med AFP-ordning i 7 av de 9 siste årene før 62 år. Med IPS kan du fra inntektsåret 2026 sette inn inntil 25 000 kr i året med skattefradrag (15 000 kr i 2025). Uttaket skattes som kapitalinntekt med 22 %, og utbetalingen går over minst 10 år og til du er minst 80.

Alle beløp er veiledende. Egen pensjon avhenger av inntektshistorikk, fødselsår, når du tar ut pensjonen og hvilke avtaler arbeidsgiver har. Din personlige oversikt finner du hos NAV og i pensjonsselskapene dine.

Kalkulatorene i rekkefølge

1. Folketrygden

Grunnmuren i pensjonen for de fleste. Start her.

  1. Pensjonsopptjening-kalkulatorHvor mye du tjener opp i folketrygden av lønnen din, år for år.
  2. Alderspensjon-kalkulatorAlderspensjon fra folketrygden ved ulik uttaksalder.
  3. Minstepensjon-kalkulatorMinste pensjonsnivå og garantipensjon for deg med lav opptjening.
  4. Skatt på pensjon – kalkulatorSkatt og trygdeavgift på pensjonsinntekt.
  5. Hvor mye øker pensjonen og uføretrygden fra 1. mai?Hvor mye alderspensjon, uføretrygd og AAP økte ved årets regulering.
  6. Trygdetid-kalkulator: alderspensjon og uføretrygdTrygdetid for alderspensjon og uføretrygd, og effekten på minstepensjonen.

2. Tjenestepensjon og AFP

Det arbeidsgiveren din bidrar med. Finn ut hva du har.

  1. Innskuddspensjon-kalkulatorHva innskuddspensjon (OTP) blir til ved uttak.
  2. Kalkulator for offentlig tjenestepensjonTjenestepensjon i offentlig sektor.
  3. Pensjonskapitalbevis-kalkulatorPensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold.
  4. AFP-kalkulator for privat sektorAFP i privat sektor: om du har rett, og hva den gir.
  5. AFP-kalkulator for offentlig sektorLivsvarig AFP i offentlig sektor.

3. Samlet bilde og gap

Legg det hele sammen og se hva du mangler.

  1. Pensjonskalkulator – samlet pensjonSamlet pensjon fra folketrygd, OTP, IPS og sparing.
  2. Pensjonsgap-kalkulatorForskjellen mellom pensjonen og lønnen du har i dag.
  3. Egen pensjonsordning for selvstendig næringsdrivendePensjon når du er selvstendig næringsdrivende.
  4. Levealder-kalkulator: forventet gjenstående levetidForventet gjenstående levetid etter SSBs dødelighetstabell, som grunnlag for uttaksplanen.

4. Egen pensjonssparing

Hvis pensjonsgapet er stort, kan du spare selv.

  1. IPS-kalkulatorSkattefradrag og verdi av IPS, sammenlignet med aksjesparekonto.
  2. FIRE-kalkulatorHvor mye kapital du trenger for å slutte å jobbe tidlig.
  3. Uttak fra sparing-kalkulatorHvor lenge sparepengene varer med faste månedlige uttak.
  4. Aldersbestemt fordeling mellom aksjer og renterHvordan aksjeandelen kan trappes ned med alderen.
  5. Sparetrapp: fordel sparingen på BSU, IPS, ASK og fondFordeler sparingen på BSU, IPS, ASK og fondskonto.

5. Uføretrygd og overgangen til alderspensjon

Uføretrygden omregnes til alderspensjon når du når pensjonsalder. Disse viser hva du får før og etter skiftet.

  1. Uføretrygd-kalkulator 2026Uføretrygd ut fra tidligere inntekt, uføregrad og barnetillegg.
  2. Uføregrad-kalkulatorUføregrad slik Nav regner den ut fra inntektstapet.
  3. Fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 årHva uføretrygden blir til som alderspensjon.

Slik bruker du kalkulatorene i rekkefølge

Slik får du et brukbart bilde av pensjonen din. Ta med deg tallene fra NAV og pensjonsselskapene.

  1. Se hva du har tjent opp

    Start med folketrygden. Legg inn lønnshistorikken din og se pensjonsbeholdningen. Sammenlign med tallene på nav.no. Åpne pensjonsopptjening-kalkulator.

  2. Velg uttaksalder

    Se hvordan alderspensjonen endres med uttak fra 62 år og senere. Notér årlig pensjon ved den alderen du vurderer. Åpne alderspensjon-kalkulator.

  3. Legg til tjenestepensjonen

    Finn ut hva arbeidsgiveren din har avtalt. Er du i privat sektor, se om du har innskuddspensjon og hva den blir. Offentlig ansatte bruker kalkulatoren for offentlig tjenestepensjon. Åpne innskuddspensjon-kalkulator.

  4. Sjekk AFP

    Kontroller om du oppfyller vilkårene for AFP, og hva det gir i tillegg til folketrygden. Åpne afp-kalkulator for privat sektor.

  5. Regn ut pensjonsgapet

    Sett den samlede pensjonen opp mot lønnen din i dag og se hvor stor forskjellen er. Åpne pensjonsgap-kalkulator.

  6. Vurder egen sparing

    Hvis gapet er stort, se hva IPS gir i skattefradrag og som pensjonskapital, og sammenlign med alternativer. Åpne ips-kalkulator.

Ofte stilte spørsmål

Når kan jeg ta ut alderspensjon?
Alderspensjon fra folketrygden kan tas ut mellom 62 og 75 år (folketrygdloven § 20-2), men uttak før 67 år har vilkår: pensjonen må være høy nok (§ 20-15). Tjenestepensjon (OTP) og IPS kan tas ut fra 62 år. Uttaksalderen avgjør hvor stor årlig pensjon du får, fordi pensjonsbeholdningen deles på flere år ved tidlig uttak.
Hvor mye tjener jeg opp i folketrygden?
Hvert år legges 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G i pensjonsbeholdningen din. Med G på 136 549 kr (1. mai 2026) er taket 969 498 kr, og høyeste opptjening i året 175 479 kr. Opptjeningen skjer til og med året du fyller 75 år.
Hvor mye kan jeg spare i IPS?
Fra inntektsåret 2026 kan du få fradrag for inntil 25 000 kr i året (15 000 kr i 2025). Tallet omfatter innskudd, forsikring og kostnader. Med skattesats 22 % på alminnelig inntekt gir fullt innskudd 5 500 kr i lavere skatt. Uttaket skattes som kapitalinntekt med 22 %.
Hva er obligatorisk tjenestepensjon (OTP)?
Alle arbeidsgivere skal ha tjenestepensjon for de ansatte. For innskuddspensjon er minstekravet 2 % av lønn opp til 12 G, og arbeidsgiver kan sette inn inntil 7 %. Mange arbeidsgivere betaler mer enn minimum. Sjekk avtalen din eller spør arbeidsgiver.
Hva er AFP, og har jeg rett på den?
AFP (avtalefestet pensjon) er en tilleggsordning som følger av tariffavtale. I privat sektor må du blant annet ha vært ansatt i en virksomhet med AFP-ordning i 7 av de 9 siste årene før 62 år, og ha minst 20 % stilling. Offentlig sektor har en egen livsvarig AFP for fødte fra 1963. Bruk kalkulatorene for privat eller offentlig AFP.
Hva er minstepensjon?
Er pensjonsopptjeningen din lav, gir folketrygden et minstenivå: minste pensjonsnivå for de som er født før 1954 (fra 1. mai 2026 301 062 kr i året for enslige) og garantipensjon for yngre årskull. Det kreves minst 5 års trygdetid, og full sats krever 40 år. Årskullene 1954–1962 får en blanding av de to systemene.

Kilder

Beregningene er veiledende og ikke rådgivning. Satsene er verifisert mot kildene over; se den enkelte kalkulator for dato.

Flere guider: Boligkjøp · Strøm og energi · Starte firma · Foreldrepermisjon og barn · Bygg og oppussing

Alle kalkulatorer etter kategori: Skatt · Lønn · Lån · Bolig · Bil · Bedrift · Sparing · Hverdag