Utbyttegrunnlag-kalkulator
Hvor mye utbytte kan aksjeselskapet dele ut? Regn ut utbyttegrunnlaget etter aksjeloven § 8-1 – fri egenkapital minus lån til aksjonærer og utdelinger etter balansedagen – og se egenkapital og likviditet etter utdelingen.
Sist oppdatert
Tallene hentes fra balansen i sist godkjente årsregnskap.
Står utbytte for samme år allerede som gjeld (avsatt utbytte), legg det til her.
Aksjekapitalen på beslutningstidspunktet, ikke nødvendigvis den i årsregnskapet.
Etter aksjeloven §§ 8-7 til 8-10, gitt før balansedagen og ikke tilbakebetalt før beslutningen.
F.eks. utbytte som allerede er besluttet, eller kjøp av egne aksjer.
Maks utbytte etter § 8-1
1 170 000 kr
Fri egenkapital
1 170 000 kr
Bundet egenkapital
30 000 kr
Utbyttet på 500 000 kr er innenfor den regnestykket i § 8-1 tillater. Styret må i tillegg vurdere om egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig etter utdelingen.
Grunnlag for forsvarlighetsvurderingen (valgfritt)
Nøkkeltallene er ikke en fasit. Aksjeloven har ingen fast grense for hva som er forsvarlig egenkapital og likviditet. Det avhenger av risikoen og omfanget av virksomheten, og av forpliktelser og planer framover.
Slik fungerer det
Et aksjeselskap kan ikke dele ut mer enn aksjeloven tillater. Kalkulatoren regner ut utbyttegrunnlaget etter aksjeloven § 8-1: den frie egenkapitalen i sist godkjente årsregnskap, minus lån til aksjonærer og utdelinger som allerede er gjort etter balansedagen. Den viser også hva utbyttet gjør med egenkapitalen og likviditeten, som grunnlag for vurderingen styret må gjøre.
To krav: regnestykket og forsvarligheten
Det første kravet er et regnestykke. Etter utdelingen må netto eiendeler, altså egenkapitalen, dekke den registrerte aksjekapitalen og den bundne egenkapitalen. Bundet egenkapital er fond for urealiserte gevinster (§ 3-2) og fond for vurderingsforskjeller (§ 3-3). Beregningen bygger på balansen i sist godkjente årsregnskap, men med aksjekapitalen slik den er registrert når utbyttet besluttes.
Fra beløpet trekkes lån og sikkerhetsstillelse til aksjonærer etter §§ 8-7 til 8-10 som er gitt før balansedagen og ikke betalt tilbake. Det samme gjelder andre disposisjoner etter balansedagen som skal ligge innenfor utbytterammen, for eksempel et utbytte som allerede er besluttet eller kjøp av egne aksjer.
Det andre kravet kan ikke regnes ut. Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etterpå har forsvarlig egenkapital og likviditet ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten (§ 8-1 fjerde ledd og § 3-4). Loven har ingen fast grense. Et utbytte kan derfor være ulovlig selv om det ligger godt innenfor regnestykket. Kalkulatoren viser egenkapitalandel og likvide midler etter utdelingen, men den sier ikke om utbyttet er forsvarlig.
Regneeksempel steg for steg
Et AS har 1 500 000 kr i egenkapital og har ført en investering i et datterselskap etter egenkapitalmetoden. Aksjonæren har et lån på 250 000 kr fra før balansedagen, og selskapet har allerede delt ut 100 000 kr etter balansedagen.
| Egenkapital i sist godkjente årsregnskap | 1 500 000 kr |
| − registrert aksjekapital | −30 000 kr |
| − fond for vurderingsforskjeller (§ 3-3) | −120 000 kr |
| = fri egenkapital | 1 350 000 kr |
| − lån til aksjonær (§ 8-7), ikke tilbakebetalt | −250 000 kr |
| − utbytte besluttet etter balansedagen | −100 000 kr |
| = høyeste utbytte etter § 8-1 | 1 000 000 kr |
Selskapet kan altså dele ut inntil 1 000 000 kr etter § 8-1. Om hele beløpet er forsvarlig, må styret vurdere.
Hva utbyttet gjør med balansen i eksempelet
Tabellen viser nøkkeltall etter ulike utbytter, med 2 400 000 kr i eiendeler, 900 000 kr i bank og 350 000 kr i kortsiktig gjeld. Tallene er informasjon, ikke grenser.
| Utbytte | Egenkapital etter | EK-andel etter | Bank etter |
|---|---|---|---|
| 0 kr | 1 500 000 kr | 62,5 % | 900 000 kr |
| 250 000 kr | 1 250 000 kr | 58,1 % | 650 000 kr |
| 500 000 kr | 1 000 000 kr | 52,6 % | 400 000 kr |
| 750 000 kr | 750 000 kr | 45,5 % | 150 000 kr |
| 1 000 000 kr | 500 000 kr | 35,7 % | −100 000 kr |
Skatt på utbyttet
Utbytte til en personlig aksjonær skattlegges etter aksjonærmodellen, og til et holdingselskap etter fritaksmetoden. Hva du sitter igjen med, kan du regne ut i utbytteskattkalkulatoren og holdingselskapkalkulatoren. Lån fra selskapet bruker av den samme rammen og skattlegges som utbytte, se aksjonærlånkalkulatoren. Skal du sammenligne utbytte med lønn, bruk kalkulatoren for lønn eller utbytte.
Kalkulatoren er laget for vanlige aksjeselskaper (AS). Allmennaksjeselskaper, konsernbidrag, kapitalnedsettelse og avtalepant i egne aksjer er ikke med. Beregningen er veiledende og erstatter ikke styrets vurdering eller råd fra regnskapsfører eller revisor.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye utbytte kan et AS dele ut?
Er overkursfond bundet egenkapital?
Hva betyr forsvarlig egenkapital og likviditet?
Kan jeg dele ut utbytte basert på årets resultat?
Hvorfor trekkes lån til aksjonærer fra?
Hvem bestemmer utbyttet?
Relaterte kalkulatorer
Alle beregninger skjer i nettleseren din — ingen data lagres eller sendes.