🧮Kalkulatorbanken

Utbyttegrunnlag-kalkulator

Hvor mye utbytte kan aksjeselskapet dele ut? Regn ut utbyttegrunnlaget etter aksjeloven § 8-1 – fri egenkapital minus lån til aksjonærer og utdelinger etter balansedagen – og se egenkapital og likviditet etter utdelingen.

Sist oppdatert

Tallene hentes fra balansen i sist godkjente årsregnskap.

Står utbytte for samme år allerede som gjeld (avsatt utbytte), legg det til her.

kr

Aksjekapitalen på beslutningstidspunktet, ikke nødvendigvis den i årsregnskapet.

kr
kr
kr

Etter aksjeloven §§ 8-7 til 8-10, gitt før balansedagen og ikke tilbakebetalt før beslutningen.

kr

F.eks. utbytte som allerede er besluttet, eller kjøp av egne aksjer.

kr
kr

Maks utbytte etter § 8-1

1 170 000 kr

Fri egenkapital

1 170 000 kr

Bundet egenkapital

30 000 kr

Utbyttet på 500 000 kr er innenfor den regnestykket i § 8-1 tillater. Styret må i tillegg vurdere om egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig etter utdelingen.

Grunnlag for forsvarlighetsvurderingen (valgfritt)

kr
kr
kr
Egenkapital før / etter utbytte1 200 000 kr / 700 000 kr
Egenkapitalandel før / etter60 % / 46,7 %
Likvide midler etter utbytte200 000 kr
Likvide midler etter utbytte / kortsiktig gjeld0,67

Nøkkeltallene er ikke en fasit. Aksjeloven har ingen fast grense for hva som er forsvarlig egenkapital og likviditet. Det avhenger av risikoen og omfanget av virksomheten, og av forpliktelser og planer framover.

Veiledende beregning: Resultatene er forenklede og utgjør ikke juridisk rådgivning. Regelverket har unntak som kalkulatoren ikke fanger opp — få hjelp av en advokat før du tar viktige beslutninger.

Slik fungerer det

Et aksjeselskap kan ikke dele ut mer enn aksjeloven tillater. Kalkulatoren regner ut utbyttegrunnlaget etter aksjeloven § 8-1: den frie egenkapitalen i sist godkjente årsregnskap, minus lån til aksjonærer og utdelinger som allerede er gjort etter balansedagen. Den viser også hva utbyttet gjør med egenkapitalen og likviditeten, som grunnlag for vurderingen styret må gjøre.

To krav: regnestykket og forsvarligheten

Det første kravet er et regnestykke. Etter utdelingen må netto eiendeler, altså egenkapitalen, dekke den registrerte aksjekapitalen og den bundne egenkapitalen. Bundet egenkapital er fond for urealiserte gevinster (§ 3-2) og fond for vurderingsforskjeller (§ 3-3). Beregningen bygger på balansen i sist godkjente årsregnskap, men med aksjekapitalen slik den er registrert når utbyttet besluttes.

Fra beløpet trekkes lån og sikkerhetsstillelse til aksjonærer etter §§ 8-7 til 8-10 som er gitt før balansedagen og ikke betalt tilbake. Det samme gjelder andre disposisjoner etter balansedagen som skal ligge innenfor utbytterammen, for eksempel et utbytte som allerede er besluttet eller kjøp av egne aksjer.

Det andre kravet kan ikke regnes ut. Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etterpå har forsvarlig egenkapital og likviditet ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten (§ 8-1 fjerde ledd og § 3-4). Loven har ingen fast grense. Et utbytte kan derfor være ulovlig selv om det ligger godt innenfor regnestykket. Kalkulatoren viser egenkapitalandel og likvide midler etter utdelingen, men den sier ikke om utbyttet er forsvarlig.

Regneeksempel steg for steg

Et AS har 1 500 000 kr i egenkapital og har ført en investering i et datterselskap etter egenkapitalmetoden. Aksjonæren har et lån på 250 000 kr fra før balansedagen, og selskapet har allerede delt ut 100 000 kr etter balansedagen.

Egenkapital i sist godkjente årsregnskap1 500 000 kr
− registrert aksjekapital−30 000 kr
− fond for vurderingsforskjeller (§ 3-3)−120 000 kr
= fri egenkapital1 350 000 kr
− lån til aksjonær (§ 8-7), ikke tilbakebetalt−250 000 kr
− utbytte besluttet etter balansedagen−100 000 kr
= høyeste utbytte etter § 8-11 000 000 kr

Selskapet kan altså dele ut inntil 1 000 000 kr etter § 8-1. Om hele beløpet er forsvarlig, må styret vurdere.

Hva utbyttet gjør med balansen i eksempelet

Tabellen viser nøkkeltall etter ulike utbytter, med 2 400 000 kr i eiendeler, 900 000 kr i bank og 350 000 kr i kortsiktig gjeld. Tallene er informasjon, ikke grenser.

UtbytteEgenkapital etterEK-andel etterBank etter
0 kr1 500 000 kr62,5 %900 000 kr
250 000 kr1 250 000 kr58,1 %650 000 kr
500 000 kr1 000 000 kr52,6 %400 000 kr
750 000 kr750 000 kr45,5 %150 000 kr
1 000 000 kr500 000 kr35,7 %−100 000 kr

Skatt på utbyttet

Utbytte til en personlig aksjonær skattlegges etter aksjonærmodellen, og til et holdingselskap etter fritaksmetoden. Hva du sitter igjen med, kan du regne ut i utbytteskattkalkulatoren og holdingselskapkalkulatoren. Lån fra selskapet bruker av den samme rammen og skattlegges som utbytte, se aksjonærlånkalkulatoren. Skal du sammenligne utbytte med lønn, bruk kalkulatoren for lønn eller utbytte.

Kalkulatoren er laget for vanlige aksjeselskaper (AS). Allmennaksjeselskaper, konsernbidrag, kapitalnedsettelse og avtalepant i egne aksjer er ikke med. Beregningen er veiledende og erstatter ikke styrets vurdering eller råd fra regnskapsfører eller revisor.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye utbytte kan et AS dele ut?
Så mye at egenkapitalen etter utdelingen fortsatt dekker aksjekapitalen og øvrig bundet egenkapital (fond for urealiserte gevinster og fond for vurderingsforskjeller), etter fradrag for lån til aksjonærer og utdelinger etter balansedagen (aksjeloven § 8-1). I tillegg må egenkapitalen og likviditeten være forsvarlig etter utdelingen. Det siste er en skjønnsmessig vurdering.
Er overkursfond bundet egenkapital?
Nei. Etter aksjeloven § 8-1 er det aksjekapitalen og bundet egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3 som må være dekket, det vil si fond for urealiserte gevinster og fond for vurderingsforskjeller. Overkurs er ikke nevnt og kan derfor inngå i det som kan deles ut. Skattemessig regnes tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, ikke som utbytte (skatteloven § 10-11 annet ledd).
Hva betyr forsvarlig egenkapital og likviditet?
Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten (aksjeloven § 3-4). Loven har ingen fast prosent eller minstebeløp. Styret må se på blant annet kommende forpliktelser, investeringer, sesongsvingninger og risiko. En bedrift med stabil drift kan tåle lavere buffer enn en bedrift med store svingninger.
Kan jeg dele ut utbytte basert på årets resultat?
Ordinært utbytte bygger på sist godkjente årsregnskap. Vil selskapet dele ut av årets resultat før årsregnskapet er godkjent, må det lage en mellombalanse som fastsettes (og revideres, hvis selskapet har revisor) etter reglene for årsregnskap. Balansedagen kan da ikke være mer enn seks måneder før beslutningen (aksjeloven § 8-2 a).
Hvorfor trekkes lån til aksjonærer fra?
Lån og sikkerhetsstillelse til aksjonærer skal ligge innenfor de midlene selskapet kan dele ut som utbytte (aksjeloven § 8-7). Et utestående lån har altså allerede brukt av utbytterammen. Lån som er betalt tilbake før utbyttet besluttes, eller som gjøres opp ved motregning i utbyttet, trekkes ikke fra.
Hvem bestemmer utbyttet?
Generalforsamlingen beslutter utbytte etter forslag fra styret, og kan ikke vedta høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar (aksjeloven § 8-2). Styret har ansvaret for å vurdere om utdelingen er forsvarlig. Mottar en aksjonær utbytte i strid med loven, skal det tilbakeføres, med mindre aksjonæren verken forsto eller burde ha forstått at det var ulovlig (aksjeloven § 3-7).

Alle beregninger skjer i nettleseren din — ingen data lagres eller sendes.