Vindstyrke og Beaufort-skalaen

Beaufort-skalaen gir vinden et navn og et tall fra 0 til 12. I Norge er det navnene som lever: bris, kuling, storm og orkan, gjerne med middelvinden i meter per sekund etter seg. Kalkulatoren gjør om mellom m/s, knop, km/t og mph, finner trinnet og viser hva vinden gjør på land, på sjøen og i fjellet. Du kan også velge et trinn og se hvilke hastigheter det dekker.

Regneeksempel: én vindmelding, tre enheter

En kystvarsling melder 18 m/s. Ganger du med 3,6, blir det 64,8 km/t. Deler du på 0,5144, blir det 35 knop, eller 40,3 mph. Tallet ligger i intervallet 17,2–20,7 m/s, som er trinn 8, sterk kuling. Fra den andre veien: en båtfører leser 30 knop på instrumentet. Det er 15,4 m/s, altså stiv kuling (trinn 7). Flere punkter: 12 m/s er 23,3 knop og 43 km/t (liten kuling), 20 knop er 10,3 m/s (frisk bris), og 100 km/t er 27,8 m/s eller 54 knop (full storm, trinn 10).

Omregning fra m/s til knop, km/t og Beaufort

Skalaen er ikke lineær

Trinn 1 dekker ca. 1,3 m/s, trinn 10 ca. 4 m/s. Det følger omtrent en potensformel, v = 0,836 ganger trinnet opphøyd i 1,5, for vind 10 meter over havet. Formelen havner inne i intervallene til Meteorologisk institutt: trinn 3 gir 4,3 m/s (intervall 3,4–5,4), trinn 6 gir 12,3 m/s (intervall 10,8–13,8), trinn 9 gir 22,6 m/s (intervall 20,8–24,4) og trinn 12 gir 34,8 m/s (orkan er over 32,6 m/s). Halvtrinnet 9,5 gir 24,5 m/s, som er nedre grense for trinn 10. Formelen er en tilnærming, ikke en definisjon, og tabellen i kalkulatoren følger de oppgitte grensene.

Middelvind og vindkast

Grensene gjelder middelvinden, gjennomsnittet over en periode (10 minutter er vanlig). Vindkast er kortvarige topper over middelet og kan være merkbart sterkere. Et trinn beskriver derfor været «i snitt», og enkeltkast kan føles som ett eller flere trinn høyere. På sjøen og i fjellet er dette viktig: bølger og snøfokk bygger seg opp etter middelvinden, mens kastene avgjør hvor lett det er å miste balansen. Trenger du å vite hvor kaldt det føles av vinden, bruk vindavkjølingskalkulatoren.

Fra seilskip til værmelding

Skalaen ble utviklet av den britiske marineoffiseren Francis Beaufort tidlig på 1800-tallet, og de første beskrivelsene handlet om hvilke seil et skip kunne føre. Da dampskip tok over, ble beskrivelsene i 1916 endret til å gjelde sjøen, og det ble laget tilsvarende beskrivelser for land. I 1923 kom en standardisert kobling til målinger med anemometer, og i 1946 ble skalaen utvidet med trinn 13 til 17 for tropiske sykloner. Det britiske Met Office bruker skalaen i sine marine varsler og kaller den et empirisk mål på vindstyrke ut fra observert sjøtilstand. I Norge er tallene i stor grad gått ut av bruk, mens navnene brukes i værmeldinger.

Fjellbeskrivelsene er de mest praktiske. Fra trinn 6, liten kuling, anbefaler Meteorologisk institutt at folk flest ikke legger ut på tur over snaufjellet, og fra trinn 8 er rådet å la være. Det betyr at 10,8 m/s i en fjellvarsling er en grense å merke seg, ikke en detalj.

Slik regner du selv

Fra m/s til km/t ganger du med 3,6, fordi en time har 3 600 sekunder og en kilometer har 1 000 meter. En knop er én nautisk mil (1 852 meter) i timen, altså 0,5144 m/s, så du får knop ved å dele m/s på 0,5144 eller gange med 1,944. Met Office oppgir omregningen fra knop til mph som å gange med 1,15 og til m/s med 0,514. En mph (engelsk mil i timen) er 0,44704 m/s. Andre omregninger av fart finner du i fart, tid og avstand-kalkulatoren og i enhetskonverteringen. Skal du ut i båt, kan drivstoffkalkulatoren for båt være nyttig.