🧮Kalkulatorbanken

Elektronkonfigurasjon-kalkulator

Finn elektronkonfigurasjonen til et grunnstoff eller ion. Kalkulatoren viser full og forkortet skrivemåte, skall, uparede elektroner og orbitaldiagram, med målt grunntilstand fra NIST.

Sist oppdatert

Symbol (Fe), norsk navn (jern) eller atomnummer (26), fra 1 til 108

jern (Fe), atomnummer 26

[Ar] 3d⁶ 4s²

1s² 2s² 2p⁶ 3s² 3p⁶ 3d⁶ 4s²

Elektroner per skall

2, 8, 14, 2

K: 2 · L: 8 · M: 14 · N: 2

Uparede elektroner

4

Etter Hunds regel

Orbitaldiagram

1s
2s
2p
3s
3p
3d
4s

Grunntilstanden er hentet fra NIST for nøytrale atomer. Ioner er regnet med lærebokregelen: kationer mister elektroner fra høyeste skall først, så 4s tømmes før 3d.

Slik fungerer det

Kalkulatoren gir deg elektronkonfigurasjonen til alle grunnstoff fra hydrogen (1) til hassium (108). Du skriver inn symbol, norsk navn eller atomnummer, og får konfigurasjonen både i full form og med edelgasskjerne, antall elektroner per skall, antall uparede elektroner og et orbitaldiagram. Du kan også velge en ladning og få konfigurasjonen til et ion.

Tre regler

  • Aufbau-prinsippet (Madelung): elektronene fyller underskallene med lavest energi først. Rekkefølgen er 1s, 2s, 2p, 3s, 3p, 4s, 3d, 4p, 5s, 4d, 5p, 6s, 4f, 5d, 6p, 7s, 5f, 6d, 7p.
  • Paulis eksklusjonsprinsipp: en orbital rommer høyst to elektroner, med motsatt spinn. Et s-underskall tar dermed 2 elektroner, p 6, d 10 og f 14.
  • Hunds regel: i et underskall med flere orbitaler får hver orbital ett elektron før noen av dem får to. Slik finner du antall uparede elektroner.

Regneeksempel: jern

Jern har atomnummer 26, altså 26 elektroner. Fyller du etter Madelung-rekkefølgen: 1s² (2), 2s² (4), 2p⁶ (10), 3s² (12), 3p⁶ (18), 4s² (20) og til slutt 3d⁶ (26). Sortert etter skall skriver du 1s² 2s² 2p⁶ 3s² 3p⁶ 3d⁶ 4s², og med argonkjerne [Ar] 3d⁶ 4s². Skallene har 2, 8, 14, 2 elektroner, og de seks elektronene i 3d gir 4 uparede. Fe²⁺ mister de to 4s-elektronene og får [Ar] 3d⁶, mens Fe³⁺ mister ett 3d-elektron til og får [Ar] 3d⁵.

Tabell: eksempler

GrunnstoffZKonfigurasjonUparede
hydrogen (H)11s¹1
helium (He)21s²0
karbon (C)6[He] 2s² 2p²2
oksygen (O)8[He] 2s² 2p⁴2
natrium (Na)11[Ne] 3s¹1
klor (Cl)17[Ne] 3s² 3p⁵1
kalsium (Ca)20[Ar] 4s²0
jern (Fe)26[Ar] 3d⁶ 4s²4

Tabell: de 20 unntakene fra Madelung-rekkefølgen

Blant grunnstoffene 1–108 har 20 en målt grunntilstand som ikke følger den enkle rekkefølgen. Det gjelder mange av overgangsmetallene og lantanoidene og aktinoidene. Tabellen viser hva som er målt.

GrunnstoffZMålt konfigurasjon
krom (Cr)24[Ar] 3d⁵ 4s¹
kobber (Cu)29[Ar] 3d¹⁰ 4s¹
niob (Nb)41[Kr] 4d⁴ 5s¹
molybden (Mo)42[Kr] 4d⁵ 5s¹
ruthenium (Ru)44[Kr] 4d⁷ 5s¹
rodium (Rh)45[Kr] 4d⁸ 5s¹
palladium (Pd)46[Kr] 4d¹⁰
sølv (Ag)47[Kr] 4d¹⁰ 5s¹
lantan (La)57[Xe] 5d¹ 6s²
cerium (Ce)58[Xe] 4f¹ 5d¹ 6s²
gadolinium (Gd)64[Xe] 4f⁷ 5d¹ 6s²
platina (Pt)78[Xe] 4f¹⁴ 5d⁹ 6s¹
gull (Au)79[Xe] 4f¹⁴ 5d¹⁰ 6s¹
actinium (Ac)89[Rn] 6d¹ 7s²
thorium (Th)90[Rn] 6d² 7s²
protactinium (Pa)91[Rn] 5f² 6d¹ 7s²
uran (U)92[Rn] 5f³ 6d¹ 7s²
neptunium (Np)93[Rn] 5f⁴ 6d¹ 7s²
curium (Cm)96[Rn] 5f⁷ 6d¹ 7s²
lawrencium (Lr)103[Rn] 5f¹⁴ 7s² 7p¹

Avgrensning

Kalkulatoren viser grunntilstanden. Grunnstoff 109–118 er ikke med, siden NIST ikke har målte data for dem. Ionene følger lærebokregelen (høyeste skall tømmes først) og er ikke hentet fra målinger. Trenger du masse og mol, se molmassekalkulatoren, og for surhet i løsninger pH-kalkulatoren eller buffer-pH. Regner du med potenser i skjermen, finner du potens- og logaritmekalkulatoren.

Ofte stilte spørsmål

Hva er elektronkonfigurasjon?
Elektronkonfigurasjonen forteller hvordan elektronene er fordelt på skall og underskall (orbitaltyper s, p, d og f) i et atom. Jern (26 elektroner) har for eksempel 1s² 2s² 2p⁶ 3s² 3p⁶ 3d⁶ 4s², eller kortere [Ar] 3d⁶ 4s². Det høye tallet oppe til høyre viser hvor mange elektroner underskallet inneholder.
Hvilken rekkefølge fylles underskallene?
Etter Madelung-regelen (Aufbau-prinsippet) fylles underskallene i rekkefølgen 1s, 2s, 2p, 3s, 3p, 4s, 3d, 4p, 5s, 4d, 5p, 6s, 4f, 5d, 6p, 7s, 5f, 6d, 7p. Underskallet med lavest sum n + l fylles først, og ved lik sum det med lavest n. Derfor fylles 4s før 3d. Et s-underskall rommer 2 elektroner, p 6, d 10 og f 14.
Hvorfor har krom og kobber en annen konfigurasjon?
Målt grunntilstand for krom er [Ar] 3d⁵ 4s¹, ikke [Ar] 3d⁴ 4s², og for kobber [Ar] 3d¹⁰ 4s¹, ikke [Ar] 3d⁹ 4s². Den vanlige forklaringen er at et halvfylt eller fullt d-underskall gir en gunstig energi. Det er en forenkling, og energiforskjellene mellom 3d og 4s er små. Derfor finnes det 20 slike unntak blant grunnstoffene 1–108, og de må slås opp i målt data, ikke regnes ut. Kalkulatoren bruker NIST sine målte konfigurasjoner.
Hvordan skriver jeg elektronkonfigurasjonen til et ion?
For kationer fjerner du elektronene fra det høyeste skallet først, selv om 4s ble fylt før 3d. Fe²⁺ blir derfor [Ar] 3d⁶ (4s tømmes), og Fe³⁺ [Ar] 3d⁵. For anioner legger du til elektroner i neste ledige plass, så Cl⁻ blir [Ar]. Ionet får da samme konfigurasjon som en edelgass når det har tatt opp eller gitt fra seg nok elektroner.
Hva betyr [Ar] 3d⁶ 4s²?
[Ar] er edelgasskjernen: argons konfigurasjon (1s² 2s² 2p⁶ 3s² 3p⁶) er skrevet som kort symbol i stedet for å skrive alle fylte skall. Det som står etter, er valenselektronene og d-elektronene utenfor kjernen. Du bruker den største edelgassen som har færre elektroner enn atomet.
Hva er uparede elektroner, og hvorfor spør oppgaver om dem?
Uparede elektroner er elektroner som sitter alene i hver sin orbital. Hunds regel sier at elektronene fyller hver orbital i et underskall med ett elektron (samme spinn) før de pares. Jern har 4 uparede elektroner. Krom har 6, det høyeste blant de første 30 grunnstoffene. Atomer og ioner med uparede elektroner er paramagnetiske, det vil si at de trekkes svakt mot et magnetfelt, mens de uten er diamagnetiske.

Alle beregninger skjer i nettleseren din — ingen data lagres eller sendes.