🧮Kalkulatorbanken

Lufttetthet: lekkasjetall n50

Regn ut lekkasjetallet n50 fra blower-door-målingen og sjekk det mot kravene i TEK17: 0,6 for energitiltak, 1,5 som minimum og 6 for laftede bygninger.

Sist oppdatert

Fra måleprotokollet (blower-door). Kan stå tom.

m³/t

Snittet av de to brukes.

m³/t
m²
m

Lekkasjetall n50

1,04 per time

Gjennomsnittlig lekkasje

250 m³/t

ved 50 Pa

Volum

240 m³

Oppfyller minimumsnivået, men ikke tiltakskravet

Grenser for valgt bygningstype (§ 14-2 annet ledd punkt 8 og § 14-3 første ledd a)

  • Energitiltak: maks 0,6 per time (høyst 144 m³/t ved 240 m³)
  • Minimumsnivå: maks 1,5 per time (høyst 360 m³/t ved 240 m³)

Veiledende. Selve målingen skal utføres og dokumenteres av kvalifisert person etter NS-EN ISO 9972. Oppgitt volum må stemme med volumet som er brukt i måleprotokollet.

Veiledende beregning: Resultatene er forenklede og utgjør ikke juridisk rådgivning. Regelverket har unntak som kalkulatoren ikke fanger opp — få hjelp av en advokat før du tar viktige beslutninger.

Slik fungerer det

Lufttetthet handler om hvor mye uteluft som slipper inn (og innelufta ut) gjennom tilfeldige utettheter i klimaskjermen: skjøter, overganger mellom vegg og tak, gjennomføringer for rør og kabler, og rundt vinduer og dører. Kravet i byggteknisk forskrift (TEK17) er uttrykt som lekkasjetallet n50. Det beregnes som luftlekkasjen ved 50 Pa trykkforskjell, målt i m³ per time, delt på bygningens innvendige volum i m³.

Kalkulatoren regner ut n50 fra måleprotokollet ditt (lekkasje ved under- og overtrykk og volum), og vurderer tallet mot grensene som gjelder for din bygningstype. Grensene finnes på to nivåer. Energitiltakene i § 14-2 og § 14-5 er en pakke av skjerpede krav boligbygg kan følge i stedet for å dokumentere rammen. Minimumsnivået i § 14-3 gjelder alltid og kan ikke veies opp ved omfordeling.

Regneeksempel

En bolig på 100 m² med 2,4 m takhøyde har volum 240 m³. Måles lekkasjen til 240 m³/t ved undertrykk og 260 m³/t ved overtrykk, blir snittet 250 m³/t og lekkasjetallet 1,04 per time. Det er innenfor minimumsnivået på 1,5 (høyst 360 m³/t for dette volumet), men over tiltakskravet på 0,6 (høyst 144 m³/t). Huset kan derfor ikke følge energitiltakene uten å veie opp for lufttettheten med bedre verdier på andre punkter (beregnet varmetapstall), eller det må dokumenteres med rammemetoden.

Grenser etter bygningstype

BygningTiltakMinimumParagraf
Bolig (småhus eller boligblokk), ikke laft≤ 0,6≤ 1,5§ 14-2 annet ledd punkt 8 og § 14-3 første ledd a
Yrkesbygg og andre bygninger (ikke laft)–≤ 1,5§ 14-3 første ledd a
Laftet bolig, eller laftet fritidsbolig over 150 m²≤ 4≤ 6§ 14-5 fjerde ledd og § 14-3 første ledd b
Laftet fritidsbolig 71–150 m²≤ 4,5≤ 6§ 14-5 fjerde ledd og § 14-3 første ledd b
Fritidsbolig 71–150 m² (ikke laft)–≤ 1,5§ 14-5 tredje ledd og § 14-3 første ledd a
Fritidsbolig til og med 70 m²–ingen krav§ 14-5 annet ledd: kapittel 14 gjelder ikke

Hvor mye luft kan lekke ved ulike volum?

Volumn50 = 0,6n50 = 1,5n50 = 4n50 = 6
200 m³120 m³/t300 m³/t800 m³/t1 200 m³/t
300 m³180 m³/t450 m³/t1 200 m³/t1 800 m³/t
400 m³240 m³/t600 m³/t1 600 m³/t2 400 m³/t
500 m³300 m³/t750 m³/t2 000 m³/t3 000 m³/t
750 m³450 m³/t1 125 m³/t3 000 m³/t4 500 m³/t
1 000 m³600 m³/t1 500 m³/t4 000 m³/t6 000 m³/t

Høyeste luftlekkasje ved 50 Pa (volum × grense). Tabellen viser bare regnestykket. Hvilken grense som gjelder, avhenger av bygningstypen over.

Slik unngår du utettheter

SINTEF Byggforsk peker på at både vindsperre og dampsperre bør monteres med tanke på god lufttetthet, og at et lufttett dampsperresjikt er den viktigste garantien mot kondensskader i konstruksjonen. Måling i vindtett fase (bare vindsperren er på plass) kan brukes til å finne feil i tettearbeidet mens de fortsatt er enkle å rette, men tallet kan bli høyere enn for ferdig bygning, og en god verdi da fritar ikke for tettearbeidet ved dampsperren. Et tett hus trenger fortsatt planlagt ventilasjon, se ventilasjonskalkulatoren. Hvordan lufttetthet inngår i det samlede energikravet, står i energiramme-kalkulatoren, og effekten av bedre isolasjon i etterisoleringskalkulatoren.

Handler det om inneluften i boligen, kan du regne om en radonmåling til årsmiddelverdi i radon-kalkulatoren.

Kilder: TEK17 § 14-2 og § 14-3 (DiBK), TEK17 § 14-5 (DiBK), Byggteknisk forskrift (Lovdata), SINTEF Byggforsk: Bygg tett! (prosjektrapport 98)

Ofte stilte spørsmål

Hva er lekkasjetallet n50?
Lekkasjetallet n50 er luftlekkasjen i m³ per time når bygningens yttervegger, tak og gulv utsettes for en trykkforskjell på 50 Pa, delt på bygningens innvendige volum. Enheten er luftvekslinger per time (1/t). Ved n50 lik 1,0 skiftes altså hele luftvolumet ut én gang i timen gjennom utettheter under måling. Tilsiktede åpninger som ventiler, piper og vinduer er da lukket eller tettet.
Hvilket lekkasjetall krever TEK17?
Det avhenger av bygningen. Med energitiltak for bolig (småhus og blokk) er kravet maks 0,6 per time. Minimumsnivået i § 14-3 er maks 1,5 per time for alle bygninger unntatt laftede boliger og fritidsboliger, der minimumet er 6. Laftede bygninger har tiltakskrav på 4 (bolig og fritidsbolig over 150 m²) eller 4,5 (fritidsbolig 71–150 m²). Fritidsbolig til og med 70 m² er unntatt.
Hvordan måles lufttettheten?
Med en trykkmåling, ofte kalt blower-door: en vifte settes i en ytterdør, alle tilsiktede åpninger tettes, og huset trykksettes til 50 Pa. Luftmengden viften må levere for å holde trykket, tilsvarer lekkasjen. Det måles vanligvis både ved undertrykk og overtrykk, og gjennomsnittet brukes. DiBKs veiledning viser til NS-EN ISO 9972:2015 for målingen. Ved leilighetsmåling kan lekkasje mellom leiligheter komme med i tallet.
Hvordan regner jeg ut volumet?
SINTEF Byggforsk beskriver volumet som innvendig gulvareal (BRA) ganger midlere romhøyde, der volumet av innvendige vegger tas med, men ikke mellombjelkelag. Riktig volum er viktig for riktig lekkasjetall. Bruk det volumet som står i måleprotokollet, siden det er dét kravet vurderes mot.
Hvor mye betyr lufttettheten for energibruken?
SINTEF Byggforsk oppgir som en grov tommelfingerregel for et småhus isolert etter TEK07 at netto energibehov øker med ca. 8 % når lekkasjetallet øker med én luftomsetning per time. Sammenhengen avhenger av klima, vindutsatthet, etasjer og ventilasjonsløsning, så tallet er et overslag og ikke en beregning for ditt hus. Utettheter gir i tillegg trekk og kan gi fuktproblemer i konstruksjonen.
Endrer lekkasjetallet seg etter at huset er bygget?
Ja, det kan det. Ifølge SINTEF tørker treverk ut, krymper og vrir seg det første året, og klemmevirkningen i klemte skjøter kan avta. I praksis bør lekkasjetallet i et helt nytt hus derfor ligge en del under kravet ved måling, ikke akkurat på grensen.

Relaterte kalkulatorer

→Energiramme etter TEK17→Isolasjonskalkulator→Etterisolering-kalkulator→Ventilasjon: luftmengde etter TEK17→Energimerke-kalkulator: hvilken energikarakter får boligen?

Flere kalkulatorer for bolig

→Byggesaksfrist: hvor lang tid har kommunen?→Takhøyde og bod: oppfyller boligen kravene?→Trelast: kubikk og løpemeter fra dimensjon→Radon-kalkulator: årsmiddelverdi fra måling→Rampe-kalkulator: lengde, stigning og hvileplan→Rømningsvei-kalkulator: bredde, avstand og utganger

Se alle kalkulatorer i kategorien Bolig →

Del av guiden: Bygg og oppussing: regn ut mengder og kostnader

Alle beregninger skjer i nettleseren din — ingen data lagres eller sendes.