Feilutbetalt lønn: kan arbeidsgiver trekke, og hva blir netto å betale tilbake?

Kalkulatoren viser hva du skal betale tilbake når arbeidsgiver har utbetalt for mye lønn, hva som rettes i skatten, og hvordan en nedbetaling med lønnstrekk ser ut måned for måned. Svaret avhenger av tre ting: om arbeidsgiver i det hele tatt kan trekke, om du betaler tilbake brutto eller netto, og hva som skjer i skatteoppgjøret.

Kan arbeidsgiver trekke i lønnen din?

Arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd sier at trekk i lønn og feriepenger ikke kan gjøres, unntatt i de tilfellene loven lister opp. De viktigste er trekk som er hjemlet i lov, og trekk som på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale (bokstav c). Høyesterett avgjorde i HR-2021-2532-A, den 17. desember 2021, at en arbeidsgiver ikke kunne trekke for å dekke inn for mye utbetalt diettgodtgjørelse. Retten la til grunn at avtalen som trekket bygger på, må konkretisere det aktuelle trekket. En generell klausul i arbeidsavtalen om at feil kan korrigeres, var ikke nok. Dommen omtaler bestemmelsen som andre ledd; i dagens lovtekst står trekkunntakene i tredje ledd. Er det en gyldig avtale, skal trekket etter fjerde ledd begrenses til den delen av kravet som overstiger det arbeidstakeren med rimelighet trenger til underhold for seg og husstanden. Loven oppgir ingen krone- eller prosentgrense, og kalkulatoren bruker derfor ditt eget anslag på underholdsbehovet bare som illustrasjon.

Må du betale tilbake?

Det at trekk er ulovlig, betyr ikke nødvendigvis at kravet er borte. I HR-2021-2532-A var tilbakebetalingskravet gått tapt, fordi arbeidstakeren hadde mottatt godtgjørelsen i god tro og arbeidsgiveren ikke hadde varslet eller tatt forbehold. Det er en vurdering i hver enkelt sak. Foreldelsesfristen er 3 år etter foreldelsesloven § 2, men § 10 kan gi en tilleggsfrist på 1 år etter at fordringshaveren fikk kunnskap, høyst 10 år til sammen. Har du fått et krav, be om en oversikt over hvilke måneder og beløp det gjelder og om arbeidsgiver mener det er avtalt trekk.

Brutto eller netto: tre tidsvinduer

Skatteetaten og skattebetalingsforskriften § 5-3-5 skiller mellom tidspunktene. Skjer avtalen eller tilbakebetalingen før 31. januar i året etter inntektsåret, betaler du tilbake netto, og arbeidsgiver retter både bruttolønn og skattetrekk i a-meldingen. Skjer det etter 31. januar og før skatteoppgjøret, betaler du tilbake brutto, arbeidsgiver retter bare bruttolønnen, og trekket godskrives deg i skatteoppgjøret. Etter skatteoppgjøret betaler du netto igjen, og arbeidsgiver får trekkdelen av fastsatt skatt tilbake. Feilutbetalt lønn kan også korrigeres når avtale om tilbakebetaling er inngått, ikke bare når pengene er betalt.

Regneeksempel

Skatteetatens eksempel: arbeidsgiver utbetaler 5 000 kroner for mye per måned i tre måneder, og trekker 1 800 kroner (36 %) per måned. Brutto blir 15 000 kr, trekket 5 400 kr og netto 9 600 kr. Skatten på beløpet, som bare betyr noe etter skatteoppgjøret, regner vi med en årsinntekt på 400 000 kr i 2026: den blir 5 040 kr (22 % alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt i det øverste trinnet du er i):

Pluss betyr tilgode og minus restskatt. Før 31. januar rettes alt i a-meldingen før noe skatteoppgjør er gjort, så du betaler tilbake bare det du fikk utbetalt etter skatt, 9 600 kr. Etter 31. januar betaler du 15 000 kr, men hele trekket på 5 400 kr godskrives i skatteoppgjøret, så kostnaden din er også da 9 600 kr. Etter skatteoppgjøret er det derimot beregnet skatt med feilen i: skatten på beløpet var 5 040 kr, men trekket var 5 400 kr, så du fikk 360 kr mer tilbake enn skatten tilsa, og det kommer som restskatt når oppgjøret endres. Reell kostnad er da 9 960 kr (brutto minus skatten på beløpet). Mer om restskatt finner du i restskatt-kalkulatoren, og om hvordan trekkprosenten settes i tabelltrekk-kalkulatoren.

Hva som endres i skatten

Skatte-ABC (utgave 2021) sier at skattyter ikke anses å ha innvunnet inntekten når tidligere skattlagt lønn må tilbakebetales på grunn av feilutbetaling, forutsatt at tilbakebetalingen er gjennomført eller at det foreligger dom, vedtak eller bindende avtale om den. Det er skattefastsettingen for inntektsåret lønnen ble skattlagt i som endres, ved at bruttoinntekten korrigeres, også for trygdeavgift og trinnskatt. Det er altså ikke i tilbakebetalingsåret du får fradraget, med mindre det er samme år. Etter skatteoppgjøret regner kalkulatoren skatten på beløpet med 2026-satser (et anslag for tidligere år), med minstefradrag og personfradrag og uten andre fradrag.

Nedbetaling med lønnstrekk

Med 2 000 kr i avdrag tar 9 600 kr 5 måneder. Er avdraget så stort at det tar av det du trenger til underhold, kan det være i strid med § 14-15 fjerde ledd. Er det ingen avtale om trekk, kan dere likevel bli enige om en frivillig nedbetaling. Skriv ned avtalen med beløp og avdrag. Skyldes feilen feriepenger, gjelder samme regler (§ 14-15 nevner både lønn og feriepenger); se feriepenger-kalkulatoren. Utleggstrekk fra namsmannen er noe annet, med egne satser; se utleggstrekk-kalkulatoren.

Etterbetaling er det motsatte

Får du for lite lønn og etterbetalt senere, tas etterbetalingen etter skatteloven § 14-3 første ledd til inntekt det året den utbetales (eller tidligere hvis du kunne fått den utbetalt). Feilutbetalt lønn som tilbakebetales, rettes derimot i det opprinnelige inntektsåret.

Hva kalkulatoren ikke dekker

Den avgjør ikke om kravet er gyldig, om du var i god tro, eller om en avtale oppfyller kravene. Den dekker ikke tilfeller der du aldri mottok beløpet, tilbakebetaling av trygdeytelser fra NAV, eller feil i arbeidsgiveravgift. Reglene om a-melding og netto-tilbakebetaling kan endres; veiledningen fra Skatteetaten ble sist oppdatert i 2020 og skattebetalingsforskriften § 5-3-5 er endret flere ganger, sist 1. januar 2026.