Permisjon uten lønn: trekk i lønn, feriepenger og pensjon

Permisjon uten lønn betyr at du er borte fra jobben uten å få lønn, mens du fortsatt er ansatt. Kalkulatoren regner ut trekket i lønn for dagene, ukene eller månedene du er borte, og viser hva det gjør med feriepengene neste år, med pensjonsopptjeningen i folketrygden og tjenestepensjonen, og med lønnen din etter skatt. Du velger selv regnemåte for trekket, og siden forklarer hvilke regler som er hentet fra lov og stat, og hva som er vår forutsetning.

Hvilke regler gjelder for permisjon uten lønn?

Arbeidstilsynet skriver at arbeidsmiljøloven kapittel 12 gir rett til fri fra arbeidet i ulike situasjoner, men ikke til lønn, bortsett fra ved svangerskapskontroll og ammefri. Permisjon som ikke er lovfestet, må avtales mellom deg og arbeidsgiveren, eller følge av tariffavtale. Du er fortsatt ansatt og har rett og plikt til å komme tilbake. Rettighetene til utdanning, og hvor lenge du kan vente før du søker på nytt, finner du i utdanningspermisjon-kalkulatoren. Skal du planlegge datoene for foreldrepenger fra Nav, bruker du foreldrepengeplanen. Denne siden handler om pengene når permisjonen er uten lønn.

Slik regnes trekket i lønn

Vi har ikke funnet noen formel for trekket i arbeidsmiljøloven eller ferieloven. Det mest konkrete du kan lese ut, er statens regler. Der er månedslønn årslønn delt på 12, og daglønn er månedslønn delt på 30. For kortvarige permisjoner (under én måned) trekkes det bare for arbeidsdagene du skulle ha jobbet, og brutto dagslønn er årslønn etter 500 kr trekk for OU-midler delt på 260 dager i en femdagersuke, eller 312 dager i en seksdagersuke. Private arbeidsgivere kan bruke andre regler etter arbeidsavtale eller tariffavtale, så kalkulatoren lar deg velge mellom to metoder og viser tre varianter i tabellen.

For en årslønn på 600 000 kr gir metodene disse dagsatsene: 2 307,69 kr per arbeidsdag (600 000 kr / 260), 2 305,77 kr med statens OU-fradrag og 1 923,08 kr i en seksdagersuke. Per kalenderdag er den 1 666,67 kr (50 000 kr / 30). Tabellen viser trekket for noen vanlige lengder.

Forskjellene er små. For hele måneder gir arbeidsdagsmetoden og kalenderdagsmetoden samme trekk (50 000 kr per måned), og statens formel er 41,67 kr lavere per måned på grunn av OU-trekket. Fallgruven er måneder med 31 dager: trekker du 1/30 av månedslønnen for hver kalenderdag, blir 31 dager mer enn en hel månedslønn. Omregningen mellom enheter er vår forutsetning: en uke er fem arbeidsdager og sju kalenderdager i en femdagersuke, og en måned regnes som 30 kalenderdager.

Feriepenger

Ferieloven § 10 beregner feriepenger av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Lønn du ikke får utbetalt, gir derfor ingen feriepenger, og de manglende feriepengene merker du neste år. Satsen er 10,2 %, og tillegget på 2,3 prosentpoeng for dem som fyller 60 år i ferieåret (2027 for feriepenger opptjent i 2026) eller er eldre gis bare av grunnlag opp til 6 G. Kalkulatoren regner feriepengene av årslønnen med og uten trekket og tar differansen, så taket får riktig virkning. Med 600 000 kr i årslønn og 60+-tillegg blir tapet for én måned 6 250 kr mot 5 100 kr uten. Retten til feriefritid avhenger ikke av feriepengene, jf. § 5 nr. 5. Les mer om utbetalingen i feriepengekalkulatoren. Loven har unntak, blant annet for ulønnet militærtjeneste (inntil tre måneder), og tariffavtaler kan fravike reglene i § 10.

Pensjon: folketrygd og tjenestepensjon

I folketrygden gir pensjonsgivende inntekt en opptjening på 18,1 %, men bare av inntekt opp til 7,1 G, og det er gjennomsnittlig G for året som gjelder. Med G for 2026 på 134 419 kr er taket 954 375 kr. Ligger du over taket også etter trekket, mister du ingenting av opptjeningen, slik tabellen under viser for årslønn 1 200 000 kr. Har du omsorg for barn under seks år, gir § 20-8 en opptjening på 18,1 % av 4,5 G, som reduseres med opptjening fra inntekt. Med årslønn 300 000 kr og fire måneder uten lønn blir tapet 18 100 kr uten omsorgsopptjening og 0 kr med. Se pensjonsopptjening-kalkulatoren for resten av bildet. Tjenestepensjonen følger lønnen: loven krever minst 2 % av lønn opp til 12 G (1 613 028 kr), og etter innskuddspensjonsloven § 4-3 er du fortsatt medlem under permisjon, men pensjonsplanen kan ha egne regler. Bruk tallet fra din egen plan.

Hva én måned koster ved ulike lønninger

Tabellen bruker månedslønn / 30 per kalenderdag, 10,2 % feriepenger og 2 % OTP. Alle tall regnes av kalkulatoren.

Netto tap er trekket pluss feriepengene, begge etter skatt. Kalkulatoren regner skatten som differansen mellom årsskatten på full årslønn og på årslønnen etter trekk, og feriepengene som skattlagt neste år med samme årslønn. For 600 000 kr betyr det at trekket på 50 000 kr koster 33 200 kr etter skatt, fordi skatten går ned med 16 800 kr. Faktisk forskuddstrekk på lønnsslippen kan avvike fra årsskatten, og med 1 200 000 kr i årslønn og trekk på 100 000 kr er opptjeningstapet i folketrygden 0 kr.

Sykepenger og andre følger

Folketrygdloven § 8-15 sier at retten til sykepenger faller bort når arbeidsforholdet midlertidig avbrytes i mer enn 14 dager, og at permisjon regnes som avbrudd. Etter § 8-17 gir permisjon heller ingen sykepenger fra trygden. Kalkulatoren viser derfor en advarsel når en hel permisjon varer over 14 kalenderdager. Når du er tilbake i jobb, gjelder de vanlige reglene på nytt, og § 8-28 sørger for at fraværet uten lønn ikke trekker ned sykepengegrunnlaget.

Dette dekker kalkulatoren ikke

Kalkulatoren regner ett kalenderår om gangen, så en permisjon over årsskiftet må deles. Den kjenner ikke din arbeidsavtale eller tariffavtale, offentlig tjenestepensjon, avtalefestet pensjon, lønnsvurdering etter permisjonen eller betalt permisjon. Foreldrepenger fra Nav, utdanningsstøtte og dagpenger er ikke med. Hos statsansatte er trekkreglene og pensjonsreglene egne, og OU-trekket på 500 kr er bare med i statens formel i tabellen. Delvis permisjon, for eksempel halv stilling, gir forholdsmessig trekk i kalkulatoren. Advarselen om sykepenger vises bare for hel permisjon, det er vårt valg, og ved delvis permisjon bør du spørre Nav hvordan folketrygdloven § 8-15 slår ut. Reglene kan endres, så sjekk ferieloven, folketrygdloven og din egen avtale før du bestemmer deg.