Romertall-kalkulator

Romertall er et tallsystem fra Romerriket der bokstaver står for tall. I dag brukes de blant annet på urskiver, i årstall på bygninger og monumenter, i kapittel- og filmnummerering og for monarker, som Olav V. Kalkulatoren gjør om begge veier, viser hvordan tallet er bygget opp, og gjør også om datoer.

De sju tegnene

Reglene

• Tegnene skrives fra størst til minst og legges sammen: VIII = 5 + 1 + 1 + 1 = 8.
• Står et mindre tegn foran et større, trekkes det fra: IV = 4, XC = 90, CM = 900.
• Bare I, X og C trekkes fra, og bare foran de to nærmeste større tegnene (I foran V og X, X foran L og C, C foran D og M).
• Samme tegn står høyst tre ganger på rad. V, L og D gjentas aldri.

Det enkleste er å dele tallet i tusener, hundrer, tiere og enere og skrive hver del for seg. 1994 er 1000 + 900 + 90 + 4 = M + CM + XC + IV = MCMXCIV. Skrivemåter som IC for 99 gir mening med subtraksjonsregelen (100 − 1), men er ikke standard: 99 skrives XCIX (90 + 9). Kalkulatoren tolker slike tall, men viser standardformen.

Hvor romertall brukes i dag

Romertall er aldri påbudt, men de er vanlige på urskiver, i årstall over inngangsdører og på gravsteiner, i kapittel- og bindnummer, for oppfølgere av filmer og spill og i nummereringen av konger og dronninger. Norske kongenavn ser du skrevet både med romertall og med vanlige tall, for eksempel Olav V og Harald 5. I de offisielle monogrammene er det bare Olav som har brukt romertall — Haakon og Harald valgte vanlige tall. Skal du lese et årstall på en bygning, begynner du fra venstre med de store tegnene: MDCCCXIV er 1000 + 500 + 300 + 10 + 4 = 1814. Mange bruker også romertall i datoer, for eksempel til gravering eller tatoveringer; bruk fanen «Dato» i kalkulatoren.

Romertall 1–20

Tiere, hundrer og tusener

Årstall i romertall

Skal du gjøre om andre enheter, bruk enhetskonvertering. For brøker og prosent har vi en brøkkalkulator og en prosentkalkulator.