FIRE-simulator med Monte Carlo

Simulatoren regner ut finansformuen din år for år fra 2027 til 2100, med tilfeldige børsår, inflasjon og norsk skatt. Den kjører tusenvis av slike framtider og viser hvor mange av dem som fortsatt har penger igjen i sluttåret. Det gir et ærligere bilde enn én fast avkastning, fordi rekkefølgen på gode og dårlige år betyr mye når du tar ut penger hvert år.

Hva Monte Carlo-simulering er

En vanlig sparekalkulator antar for eksempel 7 prosent avkastning hvert eneste år. Virkeligheten er ujevn: ett år stiger aksjene 25 prosent, neste år faller de 30. Har du nettopp sluttet å jobbe når fallet kommer, må du selge flere andeler til lav kurs for å dekke forbruket, og de andelene er borte når markedet henter seg inn igjen. Dette kalles sekvensrisiko. Monte Carlo-metoden håndterer den ved å trekke tilfeldige år mange ganger og telle utfallene. Resultatet er en fordeling: medianen, de 10 prosent svakeste og de 10 prosent beste framtidene, og andelen som går tom.

De fire avkastningsmodellene

• Normalfordeling: aksjeavkastning, obligasjonsavkastning og inflasjon trekkes hver for seg fra normalfordelinger med snittet og standardavviket du velger. Standard er 9,86 % og 14,96 % for aksjer.
• Normalfordeling med korrelasjon: de tre trekkes sammen med Cholesky-metoden, så et år med høy inflasjon oftere gir svake aksjer og obligasjoner. Standard korrelasjon er 0,1 mellom aksjer og obligasjoner og −0,2 mellom aksjer og inflasjon.
• Student t: samme snitt og standardavvik, men med fetere haler (ν = 5). Ekstreme år, både krakk og kraftige oppganger, kommer oftere enn i normalfordelingen.
• Historisk blokk-bootstrap: trekker blokker på 5 sammenhengende år fra faktiske amerikanske data for 1928–2025: S&P 500 med utbytte, 10-årig statsobligasjon og konsumprisindeksen. Blokkene tar vare på perioder som 1930-tallet og inflasjonen på 1970-tallet. Snittet var 11,9 % for aksjer og 3,1 % for inflasjon, høyere enn standardverdiene i de andre modellene.

Slik er norsk skatt regnet

Finansformuen behandles som fond på aksjesparekonto (ASK) eller i fond eid direkte. Andelen innskudd er det du har satt inn, og den kan tas ut uten skatt. Hvert år tas uttaket i denne rekkefølgen: først ubrukt personfradrag og rentefradrag, så innskudd pluss årets skjerming, og til slutt gevinst med skatt. Fradragene er regnet om til skattefri gevinst: med 90 % aksjer bruker 1 krone gevinst 1,648 kroner av fradraget, fordi aksjegevinst oppjusteres med 1,72. Skatt på gevinst er vektet mellom aksjer og obligasjoner, 36,26 % med standardandelen, og simulatoren selger nok til at du får behovet utbetalt etter skatt. Skjerming som ikke brukes, legges til innskuddet og kan brukes senere.

Formuesskatten regnes hvert år av verdiene ved starten av året og tas ut av porteføljen. Lån trekkes fra, men gjelden reduseres i samme forhold som verdsettelsesrabatten på aksjene. Inntekter som lønn, pensjon og leie skattlegges med reglene for valgt år, og alle beløpsgrenser justeres med inflasjonen. Boligen følger inflasjonen. Satsene for 2026:

Kommune og stat er slått sammen. Satsene for 2021–2025 kan velges under «Skatt». Sammenlign skatten på ASK og fond eid direkte i ASK mot fondskonto, og formuesskatten alene i formuesskattekalkulatoren.

Uttaksstrategiene

Strategiene som kutter, gjør det sjeldnere å gå tom, men til gjengjeld lever du noen år på mindre enn behovet. Grafen «Uttak under behov» viser hvor ofte det skjer.

Regneeksempel: 10 mill. kr og 400 000 kr i året

Standardverdiene er 10 mill. kr i fond med 90 % aksjer, der 60 % er innskudd, og en halv bolig til 10 mill. kr. I 2027 blir formuesskatten 75 500 kr, så uttaket må dekke 475 500 kr. Av det er 120 000 kr skjerming og 69 500 kr ubrukt personfradrag, og 286 000 kr tas fra innskuddet. Ingenting skattlegges det første året. Med forventet avkastning hvert år er innskuddet brukt opp i 2041. I 2042 må 636 000 kr tas ut som gevinst, og skatten på det er 361 700 kr.

Med tilfeldige år ser det annerledes ut. I 10 000 simuleringer med normalfordeling har 47 % fortsatt penger i 2100 og 75 % i 2060. Skal 9 av 10 framtider holde til 2100, viser «Hva kan jeg bruke?» rundt 233 000 kr i året. Forskjellen mellom forventet og faktisk forløp er hele grunnen til å simulere.

Begrensninger

• Bootstrap bygger på amerikanske data i dollar. Norske aksjer, kronekurs og norsk inflasjon har hatt et annet forløp.
• Skattereglene for valgt år brukes i hele perioden, med grenser justert for inflasjon. Framtidige skatteendringer, kommunale forskjeller, ektefeller og skattebegrensning ved lav inntekt er ikke med.
• Gevinst på fond utenfor ASK regnes som om innskuddet er kostprisen. Utbytte og løpende renteskatt er ikke skilt ut.
• Boligen følger inflasjonen, uten salgskostnader eller skatt ved salg av sekundærbolig.
• Avkastningen er lik for alle år i snitt. Lange perioder med lav rente eller verdsettelse fanges bare av bootstrap.

Vanlige feil og myter

• «Snittavkastningen holder.» To porteføljer med samme snitt kan ende helt ulikt når du tar ut penger, fordi tidlige fall gjør mest skade. Se på fordelingen, ikke bare medianen.
• «90 prosent er trygt.» Det betyr at 1 av 10 framtider går tom. Ha en plan for hva du kutter, eller velg en strategi som kutter automatisk.
• «Formuesskatten er liten.» Med 10 mill. kr i fond og halv bolig er den 75 500 kr det første året, og den vokser med formuen. Over mange år spiser den en merkbar del av avkastningen.
• «Simuleringen spår framtiden.» Den viser hva forutsetningene dine gir. Endrer du snittavkastningen med ett prosentpoeng, endrer sannsynligheten seg mye mer enn mellom to kjøringer.

Hvor stort pensjonsgapet blir når du slutter å jobbe tidlig, kan du regne ut med pensjonsgap-kalkulatoren.