GAD-7 angsttest

GAD-7 er en kort, selvutfylt spørreskjema-test for angst. Den ble utviklet av Robert Spitzer, Kurt Kroenke, Janet Williams og Bernd Löwe og beskrevet i Archives of Internal Medicine i 2006. Formålet var å lage et kort verktøy som fastleger kan bruke for å finne pasienter som sannsynligvis har generalisert angstlidelse, og for å følge alvorlighetsgraden over tid. Skjemaet er oversatt til mange språk, og den norske versjonen kan brukes og deles fritt uten tillatelse.

Slik svarer du og slik regnes skåren

Du svarer på hvor ofte du de siste 14 dagene har vært plaget av hvert av de sju problemene. «Ikke i det hele tatt» gir 0 poeng, «noen dager» 1, «mer enn halvparten av dagene» 2 og «nesten hver dag» 3. Summen av de sju svarene er skåren, fra 0 til 21. Fyll ut testen for deg selv, og velg svaret som passer best, ikke det du tror er «riktig».

Tolkning av skåren

Regneeksempel

Anta at du svarer «mer enn halvparten av dagene» på spørsmål 1, 2 og 5, og «noen dager» på de fire andre. Det gir 2 + 2 + 1 + 1 + 2 + 1 + 1 = 10 poeng. Det er akkurat på screeninggrensen på 10, og nivået kalles «moderate symptomer». Hadde du svart «noen dager» på seks av spørsmålene og «ikke i det hele tatt» på ett, ville skåren blitt 6, som er «milde symptomer». Ett ekstra poeng kan altså flytte deg over en grense, og det er en grunn til å tolke skåren som en pekepinn og ikke som et fasitsvar.

Regneeksempel: hva betyr en positiv test?

Sensitivitet og spesifisitet sier hvor godt testen fanger opp og utelukker, men ikke hvor sannsynlig det er at akkurat du har tilstanden når du skårer høyt. Det avhenger av hvor vanlig tilstanden er i gruppen som testes. Med sensitivitet 89 % og spesifisitet 82 % blir andelen med positiv test som faktisk har generalisert angstlidelse:

Forekomsttallene er eksempler og ikke norske tall. Poenget er at jo sjeldnere tilstanden er, desto større andel av dem med høy skår har den ikke. Derfor bruker fastlegen skåren som et utgangspunkt for en samtale, ikke som svaret. Studien som utviklet testen, ble gjort i 15 primærhelseklinikker i USA med 2 740 pasienter, og 965 av dem ble intervjuet av helsepersonell innen en uke. Forfatterne fant at angst og depresjon ofte forekommer sammen, men er to ulike dimensjoner med egne effekter på funksjon, så en høy GAD-7-skår forteller lite om depresjon.

Når bør du ta kontakt?

Helsenorge anbefaler å vurdere å kontakte fastlegen når angsten er så sterk at den påvirker hverdagen og har vart over 6 måneder, og ung kan snakke med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Det er ingen grunn til å vente på en bestemt skår: har du det tungt, kan du ta kontakt uansett hva testen viser. Helsenorge nevner at angst også kan gi kroppslige symptomer, som hjertebank, svetting, svimmelhet, kvalme og magesmerter, tung pust, skjelving og muskelspenninger, og at slike symptomer kan være intense og ubehagelige uten å være farlige. Ta gjerne med hvilke kroppslige plager som følger med bekymringene når du kontakter fastlegen.

Begrensninger

Testen spør bare om de siste to ukene og fanger ikke opp hvor lenge du har hatt plagene eller hvor mye de påvirker hverdagen. Den stiller heller ingen spørsmål om depresjon, søvn, rus eller tanker om å skade seg selv. Har du slike plager, eller har du det tungt på andre måter, snakk med noen. Se også søvnkalkulatoren og koffeinkalkulatoren, siden lite søvn og mye koffein kan forsterke nervøsitet, og AUDIT-testen for alkoholvaner.